Brudd
Kindred Group mot NRK
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
29.11.2023
Saksnummer
23-132
PFU-sak 23-293Ingvil Nagelhus mot Helgelands Blad
Presseetiske temaer
Rett til å forsvare seg
Helgelands Blad brøt god presseskikk
Helgelands Blad publiserte en redaksjonell kommentar under et debattinnlegg, der redaktøren avviste tall som ble brukt i innleggets argumentasjon. PFU konkluderte med at avisens samtidige kommentar innebar misbruk av redigeringsmakten og at det var en redaksjonell, polemisk replikk, i strid med god presseskikk.
Brudd
Innklaget publisering
Helgelands Blad publiserte tirsdag 14. november 2023 et debattinnlegg signert flere jordmødre og gynekologer. Innlegget var et svar til et tidligere innlegg skrevet av en annen gynekolog. Saken omhandlet fødetilbudet på Helgeland i debatten om nedleggelser.
Under innlegget la Helgelands Blad til en «Saksopplysning», der det blant annet sto:
«Brevskriverne fortsetter en tallmagi om føde-tall som gjentas i flere ytringer fra Rana-miljøet. (…)
Red.»
PFUs uttalelse
Helgelands Blad publiserte et debattinnlegg signert flere gynekologer og jordmødre, knyttet til fødetilbudet på Helgeland. Under innlegget ble det lagt til en redaksjonell kommentar.
Klager:
En av dem som skrev debattinnlegget, reagerte på den redaksjonelle kommentaren, og anførte at betegnelsen «tallmagi» fikk det til å virke som om de pyntet på sannheten eller løy. Etter klagers mening handlet det ikke om en nøytral, uavhengig kommentar fra redaktøren, men en polemisk replikk, som dessuten var irrelevant. Klager anførte at tallene redaktøren viste til var feil, og at han tilla innleggsforfatterne usanne meninger. Slik klager så det, burde redaktøren heller etterlyst kildehenvisninger fra dem før publisering, om han mente de kom med udokumenterte tall.
Mediet:
Helgelands Blad mente kommentaren var en ren faktaopplysning, og at den var nødvendig fordi innlegget inneholdt «misbruk av objektive tall [som] ikke kan godtas i et leserbrev». Opplysningen ble derfor lagt til i stedet for å avvise innlegget.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager og redaktør er uenige om tallgrunnlaget i den aktuelle debatten. Utvalget understreker at det ikke kan ta stilling til hva som er korrekt tallbruk i dette tilfellet, og viser på generelt grunnlag til at det er en del av pressens samfunnsrolle å la ulike syn komme til uttrykk og legge til rette for debatt, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.2. Helgelands Blad var i sin fulle rett til å kommentere tallene. Det presseetisk sentrale spørsmålet er imidlertid om måten det ble gjort på var i tråd med god presseskikk.
Debattinnlegg må også følge VVP
Utvalget merker seg at redaktøren har argumentert for at alternativet til den redaksjonelle kommentaren var å avvise innlegget. I dette tilfellet konstaterer utvalget at klager hadde tilsvarsrett, jf. VVP 4.15, ettersom klager og de andre som hadde signert innlegget, ble angrepet i et forutgående debattinnlegg. Det var derfor i tråd med presseetikken å gi klager spalteplass.
Innsendte debattinnlegg er imidlertid også en del av redaktørens ansvar, jf. VVP 2.1, og må derfor redigeres i tråd med presseetikkens krav. Dersom redaksjonen finner feil eller annet som den mener ikke kan publiseres, har mediet et ansvar for å kontrollere fakta og gjøre nødvendige redigeringer før publisering. En mulighet er da at mediet tar kontakt med den som har skrevet innlegget for å avklare det redaksjonen reagerer på, for eksempel ved å etterspørre dokumentasjon. Utvalget kan ikke se at det ble gjort her.
Redaksjonell, polemisk replikk
I VVP 4.15 heter det at tilsvar og debattinnlegg ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Som utvalget flere ganger har påpekt, blir en replikk polemisk når den forsøker å gjendrive meningsinnhold i innlegget replikken står til.
PFU understreker at avisen selvsagt måtte kunne publisere en kommentar og svare på innlegget på et senere tidspunkt. Men ettersom det bare er redaksjonen selv som har publiseringsmakten til å imøtegå innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at meningsinnlegg får stå uimotsagt når de publiseres.
Slik PFU vurderer det, har Helgelands Blads her misbrukt sin redigeringsmakt og publisert en redaksjonell, polemisk replikk, fordi redaktøren la inn en imøtegåelse av klagers poeng og dermed undergravde meningsinnholdet på samme tid som innlegget ble publisert.
Helgelands Blad har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.15.
Oslo, 28. februar 2024
Anne Weider Aasen,
Gunnar Kagge, Ellen Ophaug, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana
Klagen
Klager er en av dem som har skrevet og undertegnet debattinnlegget. Hun reagerer på «saksopplysningen» som ble lagt til: «Redaktøren bruker ord som ‘tallmagi’ som får det til å virke som at brevskriverne kommer med pyntede sannheter (i beste fall) eller løgn (i verste fall). Ordlagene som redaktøren velger representerer ikke en nøytral, uavhengig presse.[]»
Etter klagers mening har Helgelands Blad derfor brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.1 og 2.2.
Videre anfører klager også brudd på VVP 4.1, fordi klager anser saksopplysningen som usaklig, samt VVP 4.15, om polemisk replikk. Klager skriver: «Redaktøren i Helgelands blad har i sin saksopplysning i innlegget kommet med et tilsvar som tydelig bærer preg av hans egne meninger om saken, der han forsøker å slå ned på forfatternes innlegg. Dette fremstår som et klart brudd på VVP 4.15.»
Mediets svar
Helgelands Blad anfører atsaksopplysningensom ble lagt til, «er en ren faktaopplysning om faktiske fødselstall ved fødeavdelingen i Sandnessjøen, basert på vår innhenting av oppdaterte tall».
Helgelands Blads skriver: «Innlegget driver en bevist tilsløring av faktiske fødselstall ved å oppgi at ‘’av 631 fødende på Helgeland i 2022 ‘lever’ kun 57 i Alstahaug (og 21 i Leirfjord)’’, og ‘’vi mener at med en fødeavdeling i Mo i Rana vil vi spare 285 kvinner for unødig lang reisevei kontra 78 i Alstahaug/Leirfjord’’. Innlegget oppgir altså to steder at fødselstallene – i Alstahaug (hjemkommunen for sykehuset i Sandnessjøen) og Leirfjord – er 78. En slik misbruk av objektive tall kan ikke godtas i et leserbrev. Alternativet var å ikke tillate innlegget på trykk, som naturligvis er en mindre optimal løsning av hensyn til det frie ordskifte.»
For øvrig bemerker redaktøren at han «heller ikke, så langt, [har] hørt bestridt de objektive tallene for antall fødsler ved de to fødeavdelingene i Rana og Sandnessjøen, som jo faktisk er tema for debatten».
Replikk fra klager og mediet
Klager anfører at tallene redaktøren viser til er feil: «Redaktøren påstår feilaktig i sitt svar at innlegget oppgir at fødselstallet i Alstahaug og Leirfjord er 78. Det er feil. Forfatterne av innlegget skriver at det var 78 fødekvinner bosatt Alstahaug og Leirfjord i 2022 (vedlegg 1), kontra 231 fødekvinner bosatt i Rana i 2022 (vedlegg 2). I avsnittet nevner ikke forfatterne faktiske fødetall på de respektive enhetene.»
Klager påpeker: «Fødetallene ved enhetene har man på ingen tidspunkt forsøkt å bestride. Et enkelt søk i Medisinsk fødselsregister (MFR) viser at Sandnessjøen hadde 280 fødsler, mens Rana hadde 236 fødsler i 2022. Dersom redaktøren opplever at andre fra det omtalte ‘Rana-miljøet’ har forsøkt å bestride tall fra MFR, må han ta det opp med den eller de det gjelder, men forfatterne av innlegget ønsker seg frabedt å bli tillagt usanne meninger.»
Klager påpeker også at forfatterne av debattinnlegget «viser til antall fødekvinner bosatt i Alstahaug/Leirfjord og Rana primært for å belyse konsekvensene av å ha én fødeavdeling på Helgeland i Sandnessjøen, da nedleggelse av en fødeavdeling i Rana vil føre til at mange flere fødekvinner får unødvendig lang reisevei til sykehus».
Klager forklarer videre: «Forfatterne argumenterer med at man ved å bevare (…) begge fødeavdelingene vil man spare 285 fødekvinner for unødvendig lang reisevei. Disse 285 kvinnene er fødekvinner som tilhører nedslagsfeltet for fødeavdelingen ved Mo i Rana, dvs. Rana, Nesna, Hemnes og Rødøy kommuner. Innlegget argumenterer for å beholde begge fødeavdelingene slik det er organisert i dag ved å bruke objektive tallgrunnlag hentet fra SSB og MFR. Tallmaterialet er enkelt reproduserbart ved søk i de respektive databasene.»
Etter klagers mening bør redaktøren, dersom han mener forfatterne ikke kan dokumentere disse tallene, «i første omgang etterlyse kildehenvisninger før han kommer med irrelevante saksopplysninger».
Klager tilføyer: «Det etterlyses samtidig at redaktøren leser innlegget før han utstyrer det med polemiske replikker.»
Slik klager ser det, er saksopplysningen som ble lagt til «irrelevant». Klager anfører at redaktøren «med dette tilegner forfatterne usanne uttalelser. Alternativt har han ikke lest innlegget eller misforstått innholdet i innlegget».
Klager utvider klagen og anfører også brudd på VVP 3.2, fordi «[o]pplysningene hans er således ikke korrekte».
Helgelands Blad mener klager «fortsetter ren kverulering i en debatt som egentlig handler om hvilke fødeavdelinger (Mo og/eller Sandnessjøen) som skal videreføres».
Redaktøren skriver: «Hvilke fødselstall som er registrert fra enkeltkommuner har naturligvis ingenting med spørsmålet om tall fra sykehusenes pasientområder (nedslagsfelt) å gjøre.»
Videre siterer redaktøren fra en annen artikkel i Helgelands Blad (publisert 28. desember 2023): «I romjula passerte fødeavdelingen ved sykehuset i Sandnessjøen tre hundre fødsler.
Tre hundre fødte har blitt en slags ‘rundetid’ for aktiviteten på fødeavdelingen i Sandnessjøen.At avdelingen noterte sin 301. fødsel i romjula er ikke første gang.
I tillegg har DMS-avdelingen i Brønnøysund tatt imot 27 nyfødte når noen timer fortsatt gjenstår av året 2023. Fødeavdelingen i Rana har per 27. desember mottatt 262 fødsler, får vi opplyst på informert hold.»
Ifølge redaktøren er det «disse tallene som er de relevante for debatten».
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: