PFU-sak 24-045Adv. Cecilie Wallevik pva. klient mot Bergens Tidende

Bergens Tidende (BT) publiserte i både nett- og papirutgaven en artikkel om en kvinne som ble drept av mannen hun hadde to barn sammen med. Artikkelen omtalte hva som skjedde før kvinnen ble funnet drept.

Klager:
Barnas bistandsadvokat klagde på publiseringen i samråd med barnas verge, da de mente BT ikke tok tilstrekkelig hensyn til hvilke konsekvenser artikkelen kan få for barna. Klager påpekte at mor både ble navngitt og avbildet, og at barna således automatisk ble identifisert i sitt nærmiljø. Identifiseringen medfører at pressen må være langt mer varsom med hvilke opplysninger som publiseres, innvendte klager. Videre anførte klager at det kom frem opplysninger som var ukjent for deler av familien og barna, og detaljer som det kan ta tid å bearbeide. Klager mente også at det ble publisert detaljer som allmennheten ikke har behov å få kjennskap til, og som er egnet til å påføre barna en merbelastning. For øvrig opplyste bistandsadvokaten at hun aldri ble forelagt artikkelen før publisering, og dermed heller ikke fikk mulighet til å gi tilbakemelding på innholdet med tanke på å ivareta barnas interesser.

Mediet:
Bergens Tidende mente å ha formidlet relevant informasjon, og påpekte at det ligger i pressens samfunnsrolle å belyse både motiv for drap og faktiske forhold knyttet til en drapshandling. Samtidig erkjente BT at omtale av drap vil kunne oppleves belastende for pårørende. Avisen mente imidlertid å ha tatt presseetiske hensyn, og viste blant annet til nøye vurdering av hvilke opplysninger som ble publisert, og hvordan de ble presentert, samt et omfattende kildearbeid. BT opplyste også å ha tatt hensyn til tilbakemeldinger fra de pårørende som stilte opp som kilder i publiseringen; disse fikk lese saken i forkant, og ble derigjennom orientert om alle publiserte opplysninger. De ble også gjort kjent med publiseringsplanen. BT anerkjente klagers rolle overfor barna, men anførte at de pårørende som var kilder i saken, er de nærmeste omsorgspersonene i det daglige for barna. Slik BT så det, ble barnas interesser godt ivaretatt av disse. For øvrig opplyste BT at drapsofferets identitet allerede var kjent på publiseringstidspunktet.


PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er i kjernen av pressens samfunnsoppgave å belyse alvorlige kriminelle handlinger som drap, og hvordan drap kan skje. Samtidig må pressen være ekstra påpasselig med hvordan drapssaker omtales, for det finnes i slike saker etterlatte som er sterkt rammet, og medieomtalen kan oppleves som en betydelig tilleggsbelastning. I henhold til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6 skal mediene derfor alltid ta hensyn til hvordan omtale av kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.

Særlig varsomhet når barn er pårørende
I saker som denne, der barn er pårørende til både offer og gjerningsmann, må mediene gjøre grundige vurderinger og ta særlige presseetiske hensyn. PFU viser her til at barn har et spesielt vern i presseetikken; VVP 4.8 understreker at det er god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.

Indirekte identifisering
PFU konstaterer at barna er indirekte identifisert som følge av at BT omtaler den drepte med navn og bilde. Utvalget fastslår at BT måtte kunne fortelle hvem saken omhandlet. Identifiseringen har imidlertid konsekvenser for hvordan andre forhold kan omtales. Som det også går fram av VVP 4.8, skal barn som hovedregel ikke identifiseres i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Nærgående opplysninger
I dette tilfellet har BT omtalt konflikt mellom far og mor, og også noen av følgene det har hatt for barna, som detaljer knyttet til kontakt med barnevernet. Utvalget merker seg også at BT gjengir tekstmeldinger far skal ha sendt mor kort tid før hun ble funnet drept, og at det handler om svært kraftig ordbruk. Utvalget forstår BTs ønske om å belyse bakgrunn og mulige motiv for drapet, men mener at BT ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til barna i sin omtale.

Avisen har blitt for nærgående i detaljer og opplysninger, ikke minst knyttet til omtalen av konflikten mellom far og mor. Et tilleggsmoment i saken er at publiseringen skjedde på et relativt tidlig tidspunkt. Utvalget konkluderer med at detaljeringsgraden i omtalen innebærer en unødig tilleggsbelastning for barna.

Bergens Tidende har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.8.

Oslo, 28. august 2024

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Eirin Larsen,
Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes