PFU-sak 24-059Henning Fyllingsnes mot Strilen

Klager er daglig leder i Alfagruppen. Han anfører brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet:

• 3.1, om bruk av anonyme kilder
• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
• 4.4, om dekning for titler
• 4.13, om å rette og beklage feil
• 4.14, om samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger

Slik klager ser det, innebærer Strilens omtale «et regelrett personangrep med alvorlige anklager mot en av eierne», han selv. Klager opplyser at omtalte selskaper, Alfa Kommunikasjon (AK) og Alfa Gruppen (AG), «har vært eid og drevet av flere aksjonærer og nøkkelpersoner», og at det var andre «som var ansvarlig for driften i AK». Ifølge klager var det også andre som sto bak støyen i selskapet. Han mener derfor at søkelyset på han alene ikke blir riktig, og at det «understreker alvoret i personangrepet».

Klager anfører at det var «øvrige eiere (inkludert undertegnede) som måtte rydde opp», og han skriver: «Dette har Strilen i artikkelen valgt å snu til at ‘undertegnede fraskriver seg all skyld’. Dette er ikke riktig og det er heller aldri uttalt til Strilen.»

Videre reagerer klager på at han ikke ble «informert om anklagene» i forkant av første publisering, og at han dermed ikke fikk anledning til verken «å uttale seg eller dokumentere faktafeil». Klager skriver: «Undertegnede fikk noen spørsmål som var av generell art. Videre fikk undertegnede oversendt det som skulle være artikkelen (…) Men i denne var det ingen hint om at det skulle skrives alvorlige anklager om manglende lønn, rot med A-meldinger og manglende arbeidskontrakter. I ettertid sendte undertegnede over omfattende dokumentasjon. Dette førte til at artikkelen ble endret en rekke ganger, men da var skaden allerede skjedd og undertegnede sykemeldt.»

Ifølge klager gir omtalen dessuten fremdeles «et feilaktig bilde av virkeligheten». Klager viser til at kvinnen som ble omtalt i første artikkel hadde «avtale om resultatbasert lønn», men at hun ikke skal ha opparbeidet seg rett til lønn «og forlot arbeidsplassen sin etter ca. 3 uker». Klager reagerer på at avisen likevel trakk kvinnen «frem i den andre artikkelen», og opplyser at det ikke var noe «arbeidsgiver kunne foretatt seg for at [hun] skulle fått støtte fra NAV».

Når det gjelder den andre publiseringen, skriver klager at «hovedessensen» her ble «holdt tilbake», og at han «en rekke ganger [tilbudte seg] å komme i møte slik at dokumentasjon og fakta kunne gjennomgås, men dette ble avslått fra Strilen». Klager fortsetter: «Strilen fikk informasjon om at enkelte kilder ikke var troverdige og at det kunne dokumenteres at artikkelen inneholdt en rekke faktafeil. Dette tok ikke Strilen hensyn til og de fikk det beviselig svært travelt med å publisere artikkelen da det likevel ble sendt over en del dokumentasjon.»

Klager viser til vedlegg, som han beskriver som «dokumentasjon på at artiklene inneholder alvorlige faktafeil og at enkelte kilder ikke er troverdige».

Etter klagers mening er det heller ikke «saklig grunnlag for å fremsette påstander om 18 ansatte som reagerer på forhold i selskapene». Klager mener Strilen gir et feilaktig inntrykk og blander sammen formuleringene «manglende lønn» i tittel på forsiden og formuleringen inne i avisen om «lønnen som var forespeilet». Klager forklarer: «Det er tydelig at Strilen dermed blander uttrykkene slik at de har en form for fakta, samtidig som leserne oppfatter det som at 18 personer ikke har fått lønnen sin, samtidig som faktaene er at de ansatte mener at de burde tjent mer enn de har klart å oppnå.»

Klager opplyser at det var 21 ansatte i perioden det skrives om, og at flere av disse skal ha bekreftet å ha vært fornøyd. Han viser til vedlegg som han mener underbygger «at Strilen ikke har opprettholdt sin plikt på kilde- og faktasjekk».

Klager tilføyer: «Det må understrekes at det ikke har kommet inn et eneste lønnskrav til bostyrer bortsett fra de som var ansatt da selskapet ble erklært konkurs og ikke hadde fått den siste lønningen sin. Dersom påstandene til Strilen hadde vært riktig burde det kommet 18 krav til bostyrer.»

Når det gjelder kontakten med Strilen, anfører klager altså at avisen i hovedsak skal ha avvist å møte ham. Klager er også kommunestyrerepresentant, og mener at da avisen én gang likevel åpnet for møte, så var det på et tidspunkt avisen visste at klager skulle i et utvalgsmøte. Slik klager opplever det, har avisen også lagt svarfrister på kvelden, mellom utvalgsmøter.

Klager anfører: «Det er svært oppsiktsvekkende at Strilen har det så travelt med å publisere artikkelen da denne ikke har øyeblikkelig nyhetsverdi. Nyhetsverdien ville vært den samme 1 eller 2 uker senere, men da ville de hatt tid til å kvalitetssikre faktaene. Hastverket kan kun tolkes som at de forstod at fremleggelse av fakta og dokumentasjon kun ville ødelegge artikkelen.»

Ifølge klager skjer også en av de konkrete feilene når Strilen skriver at selskapet måtte inngå forlik grunnet utestående lønn: «Det som er riktig er at selskapet måtte inngå et forlik da oppsigelsen ikke var riktig utformet iht. arbeidsmiljøloven.» Klager avviser videre påstander fra noen av kildene om at de skulle starte et selskap sammen med daglig leder, men at det endte med en konflikt. Ifølge klager handlet konflikten om andre.

Når det gjelder «beskyldninger om at undertegnede ikke har utbetalt annen lønn enn noen tilfeldige vippsinger», innvender klager at det er «tatt helt ut av sammenheng»: «Undertegnede har fortalt Strilen at det ved noen få anledninger har kommet forespørsler fra selgere om forskudd. (…) Det må understrekes at dette har vært ansatte som ikke har hatt rett på verken lønn eller forskudd, men at det er gjort for å være behjelpelig. Forklaring på dette er sendt til Strilen (…). Likevel har Strilen valgt å vinkle det som om ansatte har fått ordinær lønn via Vipps. (…) Alt som er Vippset ansatte av forskjellige grunner er regnskapsført iht. lover og regler.»

For øvrig opplyser klager at publiseringene har påført ham stor belastning, negativ påvirkning, og at omtalen har gjort ham arbeidsufør i en periode.

Klager oppsummerer: «Det er hevet over enhver tvil at de som leser artiklene oppfatter det som manglende lønnsutbetalinger, stort konfliktnivå og mye rot med kontrakter og A-meldinger. (…) Her har Strilen åpenbart ledet publikums oppfatning av artikkelen i en helt annen retning enn det som er tilgjengelig av fakta-bevis. Dette gjelder begge artiklene. (…) Det er ingen grunn til at kildene (…) skal være anonyme, annet enn at motparten får vanskeligheter med å dokumentere faktafeil (…) Strilen [har] fått tilgang på omfattende dokumentasjon for å kunne kontrollere både opplysningene og kildene uten at Strilen har tatt hensyn til dette.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Strilen bekrefter at den første påklagede artikkelen er endret etter publisering, og avisen har vedlagt original publisering i tilsvaret.

Strilen skriver: «Vi opplever at klager leser konklusjoner ut av sakene våre som slett ikke står der. Vi ber PFU om å forholde seg til sakene i Strilen slik de faktisk foreligger, og ikke slik de oppfattes og omtales av klager.»

Når det gjelder redaksjonens presseetiske vurderinger, anfører avisen: «Strilen har i arbeidet sitt med de to sakene lagt stor vekt på hensynet til kildene, men har også strukket seg langt for å ivareta hensynet til klager. Vi har stor forståelse for at lokalavisens fokus på selskapene har vært en påkjenning og belastning for ham og hans nærmeste. Dette gikk an å forutse, og vi har derfor så langt som overhodet mulig prøvd å skrive og presentere sakene slik at de ikke skal være til unødig last for klager. Dette gjelder ordvalg, bildevalg og presentasjon.» Redaksjonen opplyser at den blant annet avsto fra å publisere en artikkelserie, og landet på kun én oppfølgende artikkel, da redaksjonen anså at en artikkelserie «ville være en uforholdsmessig stor byrde».

Samtidig begrunner Strilen publiseringene med henvisning til pressens samfunnsoppgave, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP), om retten til å informere, avdekke kritikkverdige forhold, og beskytte enkeltmennesker og grupper mot forsømmelser.

Slik Strilen ser det, har avisen ikke begått personangrep, men «offentlig omtale av driften i selskaper som nå er konkurs».

Ifølge avisen har den også gitt klager mulighet til å kommentere saken: «Avisen har kontaktet daglig leder og medeier i bedriftene og bedt om informasjon, tilsvar og samtidig imøtegåelse. Dette har vi ønsket at han skal gjøre i kraft av sin lederrolle i bedriftene. Han svarer altså på ve[gn]e av bedriftene. For oss synes det som klager ikke forstår daglig leders formelle rolle i en bedrift, som innbefatter å ta ansvar for bedriften også når ansatte eventuelt gjør feil.»

Strilen viser til at klager før første publisering skriftlig ble forelagt «spørsmålene om sider av driften som bedriften hadde fått kritikk for», og at klager fikk sitatsjekk på dette. Videre opplyser Strilen: «Han fikk ikke tilsendt de delene av artikkelen som handler direkte om vår “case” - en tidligere ansatt som etter lang overveielse sa ja til å stille opp som åpen kilde i avisen.» Avisen opplyser at den var «bekymret for at dersom klager fikk ordrette sitater og/eller for mange detaljer om kilden, ville klager skjønne hvem kilden er og legge press på kilden før avisen hadde publisert saken sin». Videre: «Etter at saken var publisert gikk det ikke lang tid før klager hadde tatt kontakt med avisens kilde og sagt at kilden burde trekke sitt intervju med Strilen.»

«Klager skriver at han ikke fikk svare på kritikken om A-melding og kontrakt. Det fikk han, både muntlig og skriftlig (…). Men han fikk ikke vite navnet på den personen kritikken kom fra. Dette var et bevisst valg for å verne kilden», forklarer avisen. Når det gjelder den andre artikkelen, opplyser Strilen at klager tidlig fikk tilsendt et utkast til ferdig artikkel, og at også presentasjon og bildebruk fremgikk der. Strilen skriver: «Vi ville gi klager full oversikt, og mulighet til å forberede seg selv og sine nærmeste om hvordan dette kunne bli presentert i lokalavisen. I saken som ble publisert la vi inn svar fra klager i fulltekst (…).»

Videre avviser Strilen at avisen ikke skulle ønske å møte klager. Strilen anfører: «Men det er korrekt at vi etter at klager allerede hadde fått en raus tidsfrist (etter at vi hadde imøtekommet et ønske om utsettelse av opprinnelig frist med fire dager), sa at nå må vi ha svar. Vi tilbød et møte, men det passet ikke for klager. (…) Det er korrekt at vi til slutt sa at vi måtte ha svar med tanke på publisering. Behovet for å avslutte imøtegåelse-dialogen ble forsterket av at vi ble klar over at klager brukte tiden utsatte frister ga, til å jobbe opp mot tidligere ansatte – og dermed avisens kilder - med tanke på å undergrave grunnlaget for Strilens sak. Av hensyn til vernet om kildene måtte vi til slutt sette endelig strek.»

Med hensyn til endringene som ble gjort i første artikkel etter publisering, anfører Strilen at disse ble gjort «etter ønske fra klager», og at det først og fremst ble gjort i et VVP 3.9-perspektiv. Strilen mener imidlertid også å ha rettet i tråd med VVP 4.13, blant annet når det gjelder en passasje der det kunne «se ut som registrering i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) og kopi av arbeidskontrakt i seg selv ville kvalifisere den omtalte personen til støtte fra NAV». Det vises til rettelogg.

Videre anfører Strilen at klager etter endringene også ba om «at intervjuobjektet måtte tas helt ut av artikkelen». Det vises til vedlegg om dialogen i denne sammenheng. Strilen opplyser at første artikkel ble fjernet fra forsiden mens dialogen pågikk, og først løftet frem igjen da den oppfølgende artikkelen ble publisert.

Når det gjelder hvorvidt det har vært «unormalt mye støy i selskapene» eller ei, skriver Strilen at påstanden ikke er ettergått, men påpeker: «Vi kan imidlertid slå fast at det var uvanlig mange henvendelser til avisen i forbindelse med konkursen i Alfagruppen.»

Avisen anfører også at den var klar over at klager var i kontakt med en rekke tidligere ansatte mens redaksjonen jobbet med saken. Ifølge avisen viser klagers fremgangsmåte i denne sammenheng «hvorfor avisen har hatt et særlig behov for å verne om kildene sine i disse sakene».

Ifølge Strilen har dialogen med klager også vært vanskelig fordi klager skal ha endret opplysninger underveis, for eksempel gjelder det tall knyttet til antall ansatte.

Med hensyn til klagers påstand om at Strilens kilder skulle mangle troverdighet, avviser avisen dette. Strilen skriver: «Alle vedleggene som klager har sendt til Strilen under arbeidet med de to aktuelle sakene er selvfølgelig lest og vurdert.»

Hva gjelder bostyrers oppsummeringer og eventuelle lønnskrav, medgir Strilen at redaksjonen ikke kjenner til dette, men påpeker: «[D]et er uansett ikke relevant i en presseetisk, nå-tidig vurdering av saker som ble publisert høsten 2023. Da avisen jobbet med sakene var vi flere ganger i kontakt med bostyrer, som opplyste at vedkommende hadde problemer med å få ut tilstrekkelig informasjon fra selskapene.»

Strilen konkluderer: «Begge de to innklagete sakene er etter vårt syn løst innenfor de rammene som presseetikken gir. Sakene har offentlighetens interesse, og hører hjemme i avisens dekning av det lokale næringslivet.»

Klager fastholder at omtalen er misvisende og «et regelrett personangrep mot en av mange involverte parter i bedriften», og at Strilens kildekritikk skulle vært bedre: «En av hovedtrekkene (…) er at Strilen bruker usannheter i artiklene og formuleringer slik at leserne får feil oppfatning av “faktaene” i artiklene. Redaktør konkluderer med at det kun er klager som oppfatter artiklene feil. Både innlegg i sosiale medier og tilbakemeldinger som klager har fått fra lesere bekrefter at dette ikke er tilfellet.»

Ifølge klager har det i all hovedsak «vært høy trivsel på arbeidsplassen». Klager anfører: «Dette blir bekreftet i en rekke logger fra medarbeidersamtaler, oppsigelser (der de ansatte bl.a. takker for en fin tid i selskapet) og andre dokumenter. Da dokumentasjonen ble sendt over til redaktør ble det understreket at dette ble fremvist for redaktør i den hensikt å dokumentere faktafeil og det kan ikke betviles at redaktør har forstått at dette er for å dokumentere faktafeil i artiklene og ikke for å diskreditere egne ansatte.»

Med henvisning til hva Strilen skriver om sine presseetiske vurderinger i forkant av publiseringene, anfører klager at avisen forsøker «å lage en helt annen virkelighet enn det som fremkommer i klagen og klagens vedlegg». Klager skriver: «Når man ser dokumentasjonen opp mot artiklene er det tydelig at Strilen ikke har tatt hensyn til klager.» Etter klagers mening har Strilen heller «laget en “sensasjonsartikkel” på lite troverdige kilder og uriktig informasjon».

For øvrig påpeker klager at han «er svært klar over sitt ansvar som daglig leder». Klager anfører: «Så er det ikke uvanlig at daglig leder delegerer f.eks. personalansvar til en personalleder eller avdelingsleder, slik som undertegnede har gjort i de omtalte bedriftene. Det har oppstått en del uregelmessigheter i de omtalte selskapene og det er dokumentert både ovenfor Strilen og i klagen at daglig leder har tatt ansvar og ryddet opp etter dette.»

Hva gjelder retten til samtidig imøtegåelse, anser klager det som «et svært alvorlig overtramp» at han ikke fikk forelagt delene av første artikkel som omhandlet Strilens «case».

Klager skriver: «Dersom Strilen hadde informert undertegnede om innholdet kunne undertegnede dokumentert alle faktafeilene i forkant og ikke i etterkant når artikkelen var publisert og skaden oppstått. Det er riktig at undertegnede tok kontakt med den tidligere ansatte og opplyste om at artikkelen inneholdt så mange faktafeil at det kunne gå under ærekrenkelse og ende opp med erstatningsansvar. Dette på bakgrunn av råd fra advokat og Strilen må ta inn over seg at man er ikke rettsløs om man blir omtalt i media. Redaktør skriver videre at det etter publisering ble gjort flere endringer. Med dette bekrefter redaktør at redaksjonen har gjort for dårlig jobb med kvalitetssikring av kilder og informasjon, samt at redaksjonen har brutt sitt ansvar om å la den som blir utsatt for beskyldninger få muligheten til å gi tilsvar.»

Klager står også fast på at artikkelen fremdeles fremstår feil: «Det leses ut fra artikkelen at den ansatte ikke får penger fra NAV pga. feil hos arbeidsgiver. Dette er feil, noe som er dokumentert og hele artikkelen er basert på denne faktafeilen.»

Når det gjelder påstanden om at klager har endret opplysninger, forklarer klager at avisen har skrevet om to selskaper med ulikt antall ansatte: «Strilen har tidligere blandet inn personer som har vært på tiltak fra NAV og kalt de for ansatte, den gang for å villede leserne av artiklene.»

Klager forklarer også at årsaken til at han en periode ikke fikk svart bostyrer, var at han «var sykemeldt og under stort psykisk press etter artiklene i Strilen». Klager anfører: «Det må understrekes at det er de ansatte og ikke undertegnede som melder inn lønnskrav. Så dersom Strilen hadde kvalitetssikret informasjonen hos bostyrer, så hadde de fått som svar at det ikke har kommet inn lønnskrav slik som det fremkommer i artiklene. Dette er svært alvorlig da det faktisk er påstander om manglende utbetaling av lønn som er den røde tråden gjennom begge artiklene.»

Slik klager ser det, bekrefter dessuten avisen i sitt tilsvar «at Strilen måtte publisere artikkelen før undertegnede fikk samlet mer bevis for at artikkelen inneholdt en rekke faktafeil og at hele grunnlaget for artikkelen ville falle bort».

Klager skriver: «Undertegnede har pratet med flere ansatte som sier de er veldig lei seg da de har pratet med [Strilen], fortalt at de er fornøyd, men er likevel tatt med i antallet over "misfornøyde ansatte som viser til rot og manglende lønnsutbetaling”. Dette da de har bekreftet at de ikke har tjent den lønnen som de hadde forventninger om. (…) Strilen lar seg bruke med kommentarer og påstander, men unnlater å se på dokumentasjon som arbeidsavtaler, medarbeidersamtaler osv. Det er heller ikke riktig at undertegnede har fått svare på beskyldningene som fremkommer i artikkelen. Beskyldningene ble aktivt skjult for undertegnede med overlegg slik at det ikke skulle være mulig å kommentere dette før artikkelen var publisert. Dette fremkommer i vedlagte eposter i klagen.»

Strilen fastholder at publiseringene er innenfor det presseetisk akseptable, og mener artiklene er «dempet og nøkterne, og er presentert på en måte som tar stort hensyn til de involverte partene».

Etter avisens syn har omtalen også et bredt kildegrunnlag med «noen åpne, noen anonyme og noen som bare har bidratt med bakgrunnsinformasjon». Avisen skriver: «En del av kildene er kritiske til deler av driften i de aktuelle selskapene, mens andre er positive og rosende. Fra selskapene er det personen som har rollen som daglig leder som svarer.»

Når det gjelder endringene som ble gjort etter publisering, viser dette «at avisen har vært lydhør og åpen for dialog med klager», mener Strilen. Videre anfører Strilen: «Flere av avisens kilder forteller at de er blitt forespeilet en annen lønn enn den de faktisk fikk. De mener at dette ikke er lønns-forventninger som de selv har laget seg.»

Slik Strilen ser det, bruker klager «ordene fakta og dokumentasjon på en annen måte en Strilen gjør». Avisen forklarer: «Når han for eksempel skriver at det er dokumentert at Strilens kilder ikke er troverdige, mener vi at det er klagers vurdering at de ikke er troverdige.»

Avisen anfører også om kildetilfanget: «Første artikkel bygger på samtaler med flere personer som har jobbet for de aktuelle selskapene. “Caset” er bare én av flere kilder. Etter første artikkel var publisert fikk avisen stadig nye tips i saken, og dette gjorde det aktuelt å følge opp den første saken.»

Hva gjelder muligheten for å svare på kritikken, understreker Strilen at klager ble kontaktet for samtidig imøtegåelse i flere runder.

Avisen tilføyer: «Sakene i Strilen inneholder ikke negative personkarakteristikker av klager. En karakteristikk er ifølge ordbokene.no en ‘beskrivelse av typiske trekk ved noe eller noen’. Saken inneholder imidlertid kritikk som er negativ for klager. Avisen har tatt hensyn til at dette er belastende.»