Natalia Angermo mot Budstikka
Relevante punkter i VVP
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-178
–
Sarpsborg Arbeiderblad ble ikke felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en artikkel om at en av de skadde i en helikopterulykke var fra Sarpsborg. PFU forsto at omtalen kunne være belastende for nærstående, men mente ikke den var unødig belastende for søsteren og moren.
Sarpsborg Arbeiderblad (SA) publiserte en artikkel om at en av de involverte i en dramatisk helikopterulykke nær Sotra var fra Sarpsborg. Artikkelen ble publisert dagen etter ulykken med navn og bilde på den det gjaldt, samt et intervju med ektefellen.
Klager:
Den skadedes søster og mor mente at avisen, gjennom sin publisering, ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til dem som pårørende. De reagerte på at avisen så raskt identifiserte den skadede med navn og bilde, samt skadeomfanget. Klager anførte at de var i sjokk, og at situasjonen var uavklart.
Mediet:
Sarpsborg Arbeiderblad mente at de ikke hadde brutt god presseskikk overfor søsteren og moren. Avisen publiserte artikkelen dagen etter ulykken, og etter at pårørende og andre berørte var varslet om hvem det gjaldt.Omtalen var ifølge avisen avklart med skadedes ektefelle. Opplysningene i artikkelen hadde nyhetsverdi for avisens lesere, anførte avisen, og påpekte at det ikke ble publisert informasjon som de pårørende ikke var kjent med.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at medieomtale av ulykker kan være belastende for nærstående, og minner om at mediene plikter å ta hensyn til hvordan omtalen kan virke på ofre og pårørende, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6.
Pårørende informert
PFU konstaterer at dette var en dramatisk ulykke som fikk stor nasjonal oppmerksomhet. I slike hendelser er det naturlig og relevant at lokalaviser omtaler involverte fra eget distrikt. Det er imidlertid presseetisk sentralt at nære pårørende er varslet om saken før publisering, jf. VVP 4.6, noe PFU registrerer at hadde skjedd i dette tilfellet.
Ikke unødig belastende
Slik PFU ser det, var det presseetisk legitimt å omtale hvem som var involvert i ulykken.
Like fullt forstår PFU at det kunne oppleves som en belastning at SA publiserte detaljer og bilder kort tid etter at ulykken fant sted, og helsesituasjonen var uavklart.
PFU understreker at utvalget skal vurdere artikkelen opp mot moren og søsteren, og ikke hvordan redaksjonen håndterte saken overfor den skadede selv og hans ektefelle.
PFU har forståelse for morens og søsterens reaksjon, men mener likevel at det ikke er begått et presseetisk overtramp mot dem. PFU legger vekt på at det var en alvorlig ulykke som hadde offentlig interesse, og at pårørende var varslet om situasjonen før publisering.
Sarpsborg Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. august 2024
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Asle Toje
Klager er søsteren til den skadede. Hun klager på vegne av seg selv og på vegne av moren. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):
Klager reagerer på at avisen så raskt omtalte broren med navn og bilde – og skadeomfang. Det har vært en stor belastning man ikke bør utsettes for, skriver klager som mener avisen burde ventet til situasjonen var avklart.
Det opplyses at klager, hennes mor (85 år) og far (86 år) fikk høre om helikopterulykken onsdag kveld kl 19.30 via telefon fra brorens ektefelle som gjorde seg klar til å reise til Bergen. Informasjonen var at bror/sønn lå i respirator. De tok beskjeden svært tung, skriver klager.
«Vi fulgte nyhetssendingene hele natten. Jeg ringte også selskapet som er arbeidsgiver på deres pårørende telefon. De hadde ingen ytterligere opplysninger enn at et helikopter hadde styrtet med et antall personer.»
Dagen etter kom nyheten i Sarpsborg Arbeiderblad: «Jeg kan ikke forstå at journalister kan gå frem på denne måten når de vet hvor sjokkpreget pårørende er i slike situasjoner. Jeg er utdannet sykepleier og kan ikke se det annet enn som grove overtramp for mennesker som bør skjermes for mediene i en god tid etter ulykken. SA kunne ventet til situasjonen var avklart og mine foreldre mottakelige for omsorg og gode ord fra fjern og nær. Nå satt de midt i sorgen over uavklarte spørsmål og svar.»
Sarpsborg Arbeiderblad (SA) mener avisen ikke har opptrådt i strid med god presseskikk overfor søsteren og moren.
For avisen fremstår det som noe uklart hva klager mener utgjør det presseetiske bruddet, men avisen forstår det slik, at det er bruken av navn og bilde på den skadede.
SA går ført gjennom historikken forut for publisering:
«Ulykken skjedde dagen før SA publiserte den innklagede artikkelen på nett. NRK var det første mediet som meldte om ulykken, klokka 20.15 – onsdag kveld. Deretter kom det fortløpende oppdateringer om ulykken utover kvelden i alle nasjonale medier. Allerede rundt 22.00-23.00 ble det kjent at helikopteret var et Sikorsky S-92 tilhørende Bristow, og at seks personer var hentet opp av vannet. Like etter midnatt ble det også kjent at en person var omkommet. Saken fikk stor oppmerksomhet i nasjonale medier.
I løpet av kvelden fikk vi flere tips og henvendelser om at det trolig hadde vært en sarping om bord. Det var kjent at Jørn Grønodd arbeidet som redningsmann for Bristow, og det kom også fram av hans åpne profil på Facebook at han var i tjeneste for Bristow. Ca 23.15 ble vi kjent med at Jørn Grønodds kone Silje Elvemo Jakobsen hadde lagt ut melding på Jørn Grønodds Facebook-profil om at han hadde vært om bord i helikopteret og at han hadde overlevd.
I meldingen som ble lagt ut ca kl.22.35 sto det: «Har snakket med Haukeland sykehus og Jørn har overlevd styrten. Jeg reiser over med mårraflyet. Oppdatering kommer. Han er på pustemaskin, og er våken.» Rundt fem minutter senere la Grønodds kone ut følgende melding på sin egen profil: «Jørn Anders Grønodd er i live og på sykehus. Reiser til Bergen i morgen tidlig. Han klarer seg er beskjeden. Gud var med oss i dag». Silje Jakobsen har 377 venner på Facebook. Det framgår ikke av den åpne profilen hvor mange venner Jørn Grønodd har, skriver SA. Kopi av meldingene vedlagt.
Om selve publiseringen skriver SA: «Vi valgte ikke å gjøre noe med informasjonen vi satt på samme kveld, men ventet til neste dag for å undersøke om dette var noe vi kunne bruke. Vår journalist kontaktet Jørn Grønodds kone torsdag 29. februar kl 08.15. I den seks minutter lange samtalen bekreftet hun opplysningene hun hadde lagt ut på Facebook og bekreftet at SA kunne bruke informasjonen. Etter samtalen spurte vår journalist via sms om det var greit at SA kunne bruke bilde fra Facebook, noe hun bekreftet. Vi ga deretter beskjed til henne på sms om at artikkelen var publisert.» Kopi av sms-utvekslingen vedlagt.
Til det presseetiske, anfører avisen: Klagerne var informert om ulykken, hvem det gjaldt og skadeomfanget kvelden før, SA publiserte. «Vær Varsom-plakaten pkt 4.6 slår fast at omkomne eller savnede personer ikke skal identifiseres uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Jørn Grønodd var verken savnet eller omkommet, og de pårørende var dessuten informert om ulykken.»
Avisen mener derfor at det må være den øvrige delen av punkt 4.6 med følgende ordlyd som gjelder: «Ta hensyn til hvordan omtale av kriminalsaker og ulykker kan virke på pårørende. (…) Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»
Som svar til dette, skriver SA at avisen har stor forståelse for den voldsomme belastningen helikopterulykken må ha vært for de involvertes familie, også for de to klagerne, men kan ikke se at deres artikkel har påført dem noe nytt: «At Grønodd var involvert i ulykken var kjent for moren og søsteren allerede kvelden i forveien, og da artikkelen ble publisert torsdag morgen inneholdt den ikke ny informasjon for de to klagerne, eventuelt ut over den oppdaterte informasjonen om at han var i live […]
Det framgår av artikkelen som ble publisert torsdag morgen at Jørn Grønodd da fortsatt var i live, og det framgår av den samme artikkelen at det var en annen person som hadde omkommet i ulykken.»
«At Jørn Grønodd var med i ulykkeshelikopteret var kjent for venner og bekjente av ham gjennom konas publisering på sin egen og mannens Facebook-profiler allerede onsdag kveld. Dersom Grønodds mor og søster dagen etter mottok meldinger og henvendelser fra bekjente som ikke visste om det var Jan Grønodd som hadde omkommet, må det derfor være fra personer som hadde fått kunnskap om identiteten via Facebook eller på andre måter enn gjennom SAs artikkel torsdag.
Selv om SA ikke hadde publisert sin artikkel ville det gjennom det som var skrevet på Facebook dagen før og naturlig spredning av denne informasjonen i sosiale medier m.v. ha vært kjent for venner og bekjente at Grønodd var involvert.»
Avisen oppsummerer med å anføre at opplysningene i artiklene hadde nyhetsverdi for avisens lesere, og at det ikke ble publisert informasjon som de pårørende eller andre
berørte ikke var kjent med og som tilsa at det var presseetiske hensyn som tilsa at avisen skulle vente med eller unnlate å publisere denne informasjonen. «Bruken av bilde var avklart med skadelidtes ektefelle, og det var en sentral del av vår vurdering at avisens publisering av navn og bilde skjedde en tid etter at identiteten allerede var gjort kjent av ektefellen gjennom publiseringen både på hennes egen Facebook- profil og skadelidtes Facebook-profil. At avisomtalen eventuelt medførte at ytterligere noen venner og bekjente i tillegg til andre lesere fikk vite at Grønodd var en av de skadde i ulykken, representerer ikke brudd på presseetiske normer.
Vi kan derfor ikke se at bruken av Grønodds navn og bilde eller det som er skrevet i de to innklagede artiklene medfører brudd på god presseskikk overfor noen av de to klagerne.»
Klager har ingen ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden er derfor avsluttet.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Parallellklage, sak 069B/24, ble løst i minnelighet.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU