PFU-sak 24-105Espen Aubert mot Finansavisen

Klager er den omtalte Espen Aubert, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.4, om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder.

Klager skriver:

«Det er sendt en separat klage på Kapital. Denne klagen gjelder Finansavisens presentasjon av saken. Det er tett samarbeid mellom de to publikasjonene, som også har samme eierselskap. Nettversjonen av artikkelen ble publisert på Finansavisens domene (finansavisen.no), og saken ble tungt promotert på Finansavisens nettforside.

Jeg som klager, Espen Aubert, er via selskapet Daimyo AS aksjonær i Mybank og har i perioder hatt verv i banken.»

Om grunnlaget for klagen, som er artikkelen produsert av Kapital, skriver klager:

«Artikkelen omhandler et lån gitt fra Mybank til en nå avdød forretningsmann, og det er hentet inn svært kritiske kommentarer om dette lånet, blant annet fra mannens sønn.

Jeg aksepterer fullt ut at Kapital, og andre medier, retter kritisk søkelys mot bankers lånepraksis og andre sider ved deres forretningsvirksomhet. Jeg mener likevel Kapital og Finansavisen i presentasjonen av saken trår over en grense, av to hovedgrunner:

- For det første: Det fremmes feilaktige, udokumenterte og svært grove beskyldninger, særlig at det fremstilles som det bevisst ble gitt lån til en dødssyk person.

- For det andre: De grove beskyldningene kobles urimelig til meg som person.

- For det tredje: Uttalelsene fra sønnen er ikke rettet mot meg, men mot Mybank. Likevel fremstilles det som at det advares mot meg som 'djevelen'.

Jeg mener Finansavisens presentasjon av saken er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 (...)

Kapital skriver at det aktuelle lånet ble gitt til en 'dødssyk mann'. Det er også et helt klart etterlatt inntrykk at Mybank var kjent med mannens helsetilstand da lånet ble gitt. Ellers er det vanskelig å se hvorfor Kapital mener dette poenget er viktig nok til å løftes i ingressen.

Dette momentet brukes så til å innhente ytterligere negative kommentarer, for eksempel at Finanstilsynet bør granske saken.

Dernest kobles disse grove beskyldningene til meg på Finansavisens nettforside, gjennom forsidehenvisninger med foto av meg og tekster som:

Ga lån på 35 mill. til dødssyk mann uten inntekt:

- En avtale med djevelen

Slår alarm om Mybank og Espen Aubert:

- En avtale med djevelen

- Det hevdes i forsidehenvisningene at det ble gitt lån til en dødssyk mann. Det blir ikke dokumentert i artikkelen, og dette var uansett ikke kjent for meg før Kapital omtalte det.

- Uansett hadde banken ingen informasjon om mannens helsetilstand da lånet ble gitt. Men presentasjonen av artikkelen gir lesere klart inntrykk av at det bevisst og kritikkverdig er gitt lån til en dødssyk mann.»

Om sin egen rolle i banken, skriver klager:

- Det første lånet og etableringen av kundeforholdet i 2019 ble gjort på et tidspunkt da jeg ikke hadde noen rolle i banken utover å være aksjonær. Jeg var ikke ansatt og satt ikke i styret. Jeg hadde følgelig absolutt ingenting å gjøre med etableringen av kundeforholdet.

- Da lånet i 2021 ble gitt satt jeg som ett av fem menige styremedlemmer, og som representant for bankens nest største aksjonær. Det er urimelig å koble et enkelt styremedlem, som heller ikke er hovedeier, til et konkret lånetilsagn gitt av banken, spesielt når dette fremstilles som svært kritikkverdig.

- Kapital ser også ut til å ha vært uvitende om eller valgt å neglisjere opplysninger om mine formelle roller, som er enkelt tilgjengelig via Brønnøysundregistrene. I den opprinnelige nettversjonen og i papirversjonen omtales jeg bare som tidligere styreleder, og leseren

må dermed anta at jeg også var dette i forbindelse med den omtalte saken, noe jeg altså ikke var.

- Kritikken fra kundens sønn og NHH-professor emeritus Thore Johnsen handler om bankens lånetilsagn. Ingenting tyder på at disse er bedt om å kommentere min rolle eller er gjort kjent med hva min rolle har vært.

- Sønnen har i ettertid bekreftet i e-post at hans sitater ikke handlet om meg og at djevel- sitatet er tatt ut av sammenheng når det settes over bildet av meg.

- Likevel kobles de svært belastende beskyldningene direkte til meg, til dels uten at banken i det hele tatt nevnes i forsidehenvisningene på Finansavisen.no.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk, og skriver: «[vi] vil med dette primært anføre at Finansavisen ikke er rette klagemotpart og at klagen derfor må avvises. Sekundærtvilviavviseatdetikkeforeliggernoenpresseetiskebruddisaken,ogvi vil begrunne hvorfor.»

Finansavisen skriver:

«Det er flere tungtveiende argumenter som taler for at klagen må avvises. Den innklagede artikkelen har aldri vært innom Finansavisen til redaksjonell behandling eller vurdering. Artikkelen er utelukkende initiert og skrevet av Kapitals journalister, samt redigert av Kapitals redaktør, som har det fulle og hele ansvaret for overskrifter og det redaksjonelle innholdet. Den innklagede teksten på forsiden av fa.no er diktert av Kapital.

For å sikre at det ikke gjøres tittelendringer på Finansavisens front som kan være problematiske har vi ordnet det slik at alt som publiseres på front i Finansavisen skal baseres på en skriftlig beskjed fra Kapital. Innklagede artikkel ble ikke endret av Finansavisen.

Artikkelen ble diktert fra Kapitals journalist Tilja Fyksen til Finansavisens front slik:

Finansavisens redaktør har ikke hatt noe som helst å gjøre med hverken innhold, presentasjon, overskrifter eller annet når det gjelder den innklagede artikkelen om Espen Aubert. Den innklagede artikkelen var tydelig merket med Kapitals navn og logo i oransje, på svart bunn, øverst på siden for å markere at dette ikke er en Finansavisen-artikkel.

Kapital og Finansavisen er to ulike publikasjoner med hver sin redaksjon, som på mange måter også er konkurrenter, selv om vi har samme eier. Finansavisen har kun distribuert den innklagede artikkelen på vegne av Kapital, uten å ha noen redaksjonell innflytelse på det som er innklaget. Dette underbygges ytterligere av at den innklagede artikkelen har stått på trykk i papirutgaven av Kapital, men aldri på trykk i papirutgaven av Finansavisen. Hvis det var en Finansavisen-artikkel, underlagt Finansavisens redaktør, ville den ha vært publisert i Finansavisens papirutgave også.

Av disse grunner vil det være urimelig dersom Finansavisen skal bli gjort ansvarlig for en artikkel jeg som redaktør for avisen ikke har noen innflytelse over. Det ville dessuten vært uholdbar praksis, og strid med rettspraksis, om man skal bli ansvarliggjort for noe man ikke har hatt befatning med.»

Redaksjonen skriver videre:

«Det er viktig å ta inn over seg at stoffutveksling er økende i Norge. Hvilken type journalistikk som blir gjenstand for stoffutveksling er følgelig viktig. Vi må understreke tydelig at Kapital er en annen redaksjon og en annen publikasjon enn Finansavisen. Det blir kanskje mer nærliggende å forstå dette hvis man i stedet tenker seg at Schibsted skulle kjøpe Kapital i et ønske om å drive kritisk journalistikk knyttet til i den økende økonomiske kriminaliteten i Norge. I så tilfelle ville det vært aktuelt å publisere Kapitals viktige kritiske journalistikk på eksempelvis vg.no. Hvis VG da skulle holdes til ansvar for feil gjort i Kapital, som VGs redaktør i praksis ikke ville ha noen mulighet til å avverge, ville slik stoffutveksling av kritisk journalistikk vært vanskelig eller umulig. PFU ville således være en effektiv sperre for at distribusjon av at kritisk økonomisk journalistikk får den samme distribusjonsmuligheten i større medier i Norge som enkel og ukritisk journalistikk uten fare for PFU-klage. VG ville følgelig fortsatt kunne distribuere ufarlige artikler fra Minmote, TEK.no og annet uten risiko, mens kritisk økonomisk journalistikk fra Kapital i praksis ville ha vært en umulighet på vg.no. Finansavisen har det samme forholdet til Startsiden.no der vi har en plass. Hvor lenge vil Startsiden åpne en plass på Startsidens forside for en kritisk artikkel fra Finansavisen hvis Startsiden blir holdt ansvarlig for eventuelle

PFU-saker? Ikke lenge. Vi er klare over at PFU har gjort slike beslutninger i tidligere saker, men PFU kan ikke ha det på seg å være en pådriver for distribusjon av ufarlige og ukritiske saker, men sette en effektiv stopper for distribusjon av kritisk økonomisk journalistikk. Dette unngår man ved at den ansvarlige redaksjonen og den ansvarlige redaktøren står til ansvar for den innklagede artikkelen.

Dog er det også eksempler på nettopp dette. Vi viser her til PFU-klager mot Kapital og Finansavisen fra både Ole Eikeland og Erland Bakke, som – etter det vi forstår – ble avskåret fra behandling i PFU fordi Finansavisen ikke har hatt noe som helst å gjøre med de redaksjonelle vurderingene i disse sakene. Vi ber i denne forbindelse om at PFU følger denne behandlingspraksisen, og vurderer denne klagesaken på tilsvarende måte.»

Om det anførte bruddet på VVP 4.4, skriver Finansavisen:

«Kapital erkjenner at det fremsettes sterke påstander mot milliardær Espen Aubert, men de er hverken feilaktige eller udokumenterte, slik klager uriktig hevder.

Vi minner i denne forbindelse om hva saken egentlig handler om:

At Mybank, ved Espen Aubert, har gitt et lån på 35 millioner kroner til en dødssyk mann, uten inntekt, uten nevneverdig formue og uten noen som helst evne til å betjene lånet. Ekstra alvorlig er det at Mybank tok seg betalt i form av en effektiv rente på cirka 20 prosent (13 prosent nominelle rente), slik at reell kostnad etter bare syv måneders låneperiode beløp seg til nærmere tre millioner kroner.

Selv for en frisk person med høy inntekt er dette lånebetingelser som nærmest er umulig å innfri. Når det i tillegg dreier seg om en syk og svekket låntaker, med allerede store økonomiske utfordringer, fortjener bankens utlånspraksis kritisk omtale i media.

Den stadig økende gjelden til Mybank, og låntagers tiltagende betalingsproblemer, la utvilsomt en ekstra byrde på hans skuldre. Låneforholdet bidro åpenbart til at hans terminale fase av livet ble mye vanskeligere enn den ellers burde ha vært.

I en slik spesiell setting er det viktig og berettiget å bruke sterke ord for å advare andre potensielle långivere mot å gå i samme lånefelle. Stikktittelen på artikkelen er likevel en nøytral beskrivelse av faktum: Mybank har gitt et lån på 35 mill. til en dødssyk mann uten inntekt. Den er ikke overdrevet. Kapital kunne blant annet ha tatt med rentekostnader på flere millioner kroner som gjorde at lånet ble enda dyrere for låntager. Det er også et faktum at låntager var dødssyk, og at han ikke hadde inntekt. Siden klager ikke har bestridt dette, ser vi her ingen grunn til å gå nærmere inn på dette, annet enn å påpeke at dette hverken er feilaktige eller udokumenterte påstander. Ref. bl.a. dødsannonsen som Kapital har gjengitt.

Når det gjelder overskriften 'En avtale med djevelen' så er dette et sitat som Kapital har hentet fra en samtale med låntagers sønn. Det er ikke bare meningsinnholdet i det han sier, men et direkte sitat som er ordrett og presist gjengitt i en riktig setting. Ref. stikktittelen.

Det er samsvar mellom stikktittel over overskrift, og det er full faktisk dekning for begge deler i selve artikkelen.

Det innklagede sitatet er sønnens vurdering [value judgement] av avtalen som hans dødssyke far inngikk med Mybank og de ansvarlige der. Den mest sentrale i så måte var Espen Aubert.

Låntager var sett på som en familievenn, og de etterlatte har hatt inntrykk av at låntager kan ha valgt å gå til Mybank og Aubert nettopp på grunn av dette. Det har også vært korrespondanse som dokumenterer at Espen Auberts far, milliardær Karsten Aubert, også var involvert i låneforholdet. Han er styreleder i Daimyo, som var nest største eier i Mybank, og en nær venn av låntagers svigerfar.

Låntagers sønn hadde da intervjuet med Kapital fant sted åpenbart reflektert mye om låneforholdet og fremsto, naturlig nok, som svært fortvilet over at hans far var blitt involvert i dette på sine siste dager. Det er i denne sammenheng at ordene som ble brukt i overskriften falt – fra en fortvilet sønn som ikke bare hadde mistet sin kjære far, men som også hadde opplevd å få familieøkonomien ruinert mye på grunn av Mybank og Auberts rolle.

Det kan ikke være medias oppgave å sensurere uttalelsene til mennesker som har blitt rammet av grove overtramp fra en bank. Snarere anser vi det som viktig å bruke kildenes egne ord når de har blitt utsatt for urett, og det skal advares mot så sterke og alvorlige forhold som i denne saken, egnet til å ødelegge liv. Sitatet fremstår ellers som høyst berettiget, gitt Mybanks tilsynelatende brudd på utlånsreglene og Espen Auberts sentrale rolle. Det er derfor ikke urimelig å koble beskyldningene mot ham som person, slik Aubert hevder. Aubert er ikke et offer i denne saken, men en sentral representant for banken som lenge har vært Mybanks ansikt utad og som er direkte ansvarlig for at lånet ble gitt.

Som representant for bankens nest største eier, Daimyo, hadde Aubert selv en økonomisk egeninteresse i å utstede mange og store lån til ekstraordinært høye renter. Det ville banken og han selv tjene på. Han var dessuten styreleder og hadde det øverste ansvaret i banken for at den hadde gode kredittrutiner på plass – kort tid før lånet ble gitt. Dette er et ansvar Espen Aubert kraftig har forsømt og misbrukt, noe som medførte at Finanstilsynet senere påla Aubert å trekke seg fra alle verv i banken.

(...)

Espen Aubert var dessuten fortsatt nest største eier, og styremedlem i Mybank, da det omtalte lånet ble gitt. Sitter man i et styre får man vanligvis betalt for å ta ansvar på vegne av bedriften, også for arbeid utført av administrasjonen. Derfor er det ikke urimelig, men riktig, å koble styremedlemmer til ansvar som i denne saken. Det var også styret, inkludert Espen Aubert, som drev saksbehandling og innvilget låntagers lånesøknad under et styremøte i Mybank. Det er derfor høyst berettiget å koble Aubert til det omtalte lånet siden han var den mest sentrale aktøren i saken.

Kapital har ellers aldri skrevet at det bevisst ble gitt lån til en dødssyk mann. Dette er en tilføyelse som Aubert har skrevet inn i sin klage som det ikke er dekning for noe sted – hverken i tekst eller overskrift – i den innklagede artikkelen.

Kapital har heller ikke noe sted skrevet at Mybank var kjent med dette, men Kapital har i sitt tilsvar argumentert for at Mybank – hvis det stemmer at de ikke var kjent med mannens helsetilstand – burde ha visst om den. Det er bankens eget ansvar.

(...)

Banken har dessuten fått anledning til å kommentere forhold rundt låntakers sykdom, men innrømmer selv i sitt tilsvar til Kapital at den av hensyn til taushetsplikten ikke kan kommentere denne typen forhold. Kritikken mot Mybanks utlånspraksis består uansett hva slags kunnskaper banken hadde om låntakers sykdom.

(...)

Det er heller ikke riktig, slik Aubert forsøker å vri det til, at sønnens uttalelser brukt i overskriften ikke er rettet mot ham. Sønnens uttalelse er rettet mot de som faren inngikk avtalen med, og Espen Aubert er – som redegjort for over – den mest sentrale av disse. Hadde det ikke eksistert et venneforhold mellom hans familie og låntagers familie gjennom flere tiår, er det ikke engang sikkert låntager hadde gått til Mybank og Aubert for å få lån. Men Aubert var ikke bare den mest sentrale personen i banken og styret i forhold til lånet. Han hadde endog så mye innflytelse i banken at han kun via SMS, (...)kunne instruere bankens ansatte til å foreta millionoverføringer. Mer sentral og innflytelsesrik i en bank er det neppe mulig å bli. Og til tross for stor formell innflytelse i banken via eierskap og sentrale styreverv, var hans reelle innflytelse i banken enda større. Han bragte stadig venner og bekjente inn som store kunder av banken.

Kapital reagerer sterkt på at Espen Aubert forsøker å fremstille det overfor PFU som at sønnen ikke lenger står for sine uttalelser, at han i ettertid skal ha bekreftet i en epost at hans sitater ikke handlet om Aubert, og at sitatet i overskriften er tatt ut av sin sammenheng når det settes over bildet av ham. Dette er en fullstendig fordreid virkelighetsoppfatning.

(...)

Men avdødes sønn står for det han har sagt. Kapital har i denne sammenheng fått en bekreftelse fra hans advokat, advokat Christian Flemmen Johansen, om at sitatet er rettet mot de som har inngått avtalen med hans far (...). Dette inkluderer i høyeste grad Espen Aubert.»

Redaksjonen skriver videre:

«Siden Espen Aubert har vært den sentrale personen på långivers side, er det ikke urimelig, men høyst naturlig, å koble ham til overskriften. Overskriften gjelder i høyeste grad Espen Aubert selv, uansett om han liker det eller ikke.

(...)

Det er heller ikke riktig, slik Espen Aubert forsøker å fremstille det, at kritikken fra kundens sønn og NHH-professor emeritus Thore Johnsen kun omhandler bankens lånetilsagn. Eller som Aubert skriver: 'Ingenting tyder på at disse er bedt om å kommentere min rolle eller er gjort kjent med hva min rolle ha vært.'

Også her tar Espen Aubert grundig feil. Kapitals journalist Tilja Fyksen ringte derfor, i anledning Kapitals tilsvar, professor Thore Johnsen for å dobbeltsjekke at hun hadde oppfattet kritikken hans riktig i forbindelse med den innklagede artikkelen. Thore Johnsen bekreftet muntlig på telefonen at Tilja Fyksen hadde oppfattet og sitert ham riktig, og hun fikk til og med en skriftlig bekreftelse fra NHH-professoren på dette via epost i etterkant av samtalene:

(...)

Utover disse to snakket Kapitals journalister i anledning saken med flere andre kilder som advarte mot Mybank generelt og Espen Aubert spesielt. Derav stikktittelen 'Slår alarm om Mybank og Espen Aubert'. Dette er for øvrig også et ordvalg vi har god dekning for i Finanstilsynets rapport om Mybank, hvor det rettes sjelden hard kritikk mot Espen Aubert. Kritikken mot ham her er så knusende at han mister retten til å sitte i et styre som Mybank, derav også stikktittelen 'Slår alarm om Mybank og Espen Aubert' som Kapital har full faktisk dekning for i sin artikkel.

(...)

Med dette mener vi PFU at det hverken er grunnlag for at hverken Kapital eller Finansavisen har brutt god presseskikk.»

Klager anfører at selv om innklaget artikkel er skrevet av redaksjonen i Kapital, mener han en klage også mot Finansavisen, som har frontet den, er relevant av flere grunner:

«Artikkelen ligger på nett under Finansavisens URL: https://www.finansavisen.no/bolig/2024/04/08/8109748/ga-lan-pa-35-mill.-til-dodssyk-mann-uten-inntekt

Den har vært aktivt promotert av Finansavisen, med flere ulike forsidehenvisninger. Dette har også fortsatt i ettertid, hvor det stadig pekes til denne artikkelen fra andre Finansavisen-artikler, for eksempel: https://www.finansavisen.no/finans/2024/08/28/8172944/klaus-anders-nysteen-vil-skyte-inn-penger-i-krisebanken-mybank

Forsidehenvisningene hos Finansavisen har en annen ordlyd enn selve Kapital-artikkelen. For eksempel har noen av variantene bare vist et foto av meg uten å nevne Mybank, noe som er relevant for vurderingen av brudd på punkt 4.4.

Det er også et moment at nettartiklene ligger bak betalingsmur, slik at lesere som ikke er abonnenter vil danne seg et inntrykk basert på forsidehenvisningene alene.

Det er altså gjort redaksjonelle valg om hvordan saken er presentert hos Finansavisen. Dette er et presseetisk ansvar Finansavisens redaktør ikke kan delegere til andre.

PFU har selv fastslått at den enkelte redaktør har et selvstendig ansvar for alt som publiseres i egen avis. I Redaktørplakaten heter det at «Redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold» og 'det fulle ansvaret for redaksjonens virksomhet'. Det må også inkluderer mediets eget forsideinnhold.»

Om brudd på VVP 4.4, skriver klager:

«Som kjent har jeg klaget inn Kapital for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 og 4.4. Klagen på Finansavisen gjelder bare 4.4. Tilsvaret fra Finansavisen bærer preg av å være skrevet fra Kapitals perspektiv og skiller ikke mellom de to punktene. Når det gjelder punkt 3.2, om kontroll av korrekte opplysninger, viser jeg til min replikk til Kapitals tilsvar.

Jeg vil her konsentrere meg om det som er relevant for punkt 4.4. Det springende punktet er om Finansavisens presentasjon bryter med dette: 'Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.'

Alle forsidehenvisninger viser foto av meg. Teksten varierer noe, men en variant er:

Ga lån på 35 mill. til dødssyk mann uten inntekt:

- En avtale med djevelen

Etterlatt inntrykk er at jeg bevisst har gitt lån til at dødssyk mann som 'en avtale med djevelen'. Dette er det ikke dekning for, verken i artikkelen eller i virkeligheten.

Det aktuelle lånet ble gitt av Mybank, ikke meg. Jeg hadde ikke noen rolle i banken utover å være aksjonær da kundeforholdet ble etablert og det første lånet gitt, og ved behandling av det påfølgende lånet var jeg ordinært styremedlem. Saksbehandling av lånesøknader ble gjort av administrasjonen i banken, som la frem sitt forslag til kredittbeslutning for styret. Da saken kom opp, koblet jeg på ingen måte at lånesøker var en jeg sist hadde møtt nesten 30 år tidligere.

For å forsvare sin presentasjon, konstruerer Finansavisen i sitt tilsvar et feilaktig og helt urealistisk bilde av min posisjon. Familieselskapet Daimyo var aldri største eier i banken, og jeg var styreleder i to korte overgangsperioder. Største eier var Erik Selin, som er en av Sveriges største privatinvestorer og som også eier to banker i Sverige. Det er helt utenkelig at han ville akseptere at Daimyo eller jeg hadde den typen kontroll over banken Finansavisen beskriver.

Konklusjon: Finansavisens forsidehenvisning skaper et falskt inntrykk av min rolle.

Det sterkt belastende sitatet som kobles til et bilde av meg, er gitt av sønnen til den nå avdøde mannen. I Finansavisens tilsvar til PFU-klagen fremgår det at sitatet 'var rettet mot banken'.

Det kan ikke være tvil om at Finansavisens forsidehenvisning gir leseren inntrykk av at sitatet handler om meg som person.

Konklusjon: Forsidehenvisningen later som et sitat om banken handler om meg som person.

Presentasjonen av artikkelen gir lesere klart inntrykk av at det bevisst og kritikkverdig er gitt lån til en mann som var dødssyk da lånet ble gitt.

Dette er ikke dokumentert i artikkelen. Banken hadde ingen informasjon om mannens helsetilstand da lånet ble gitt.

Konklusjon: Forsidehenvisningen skaper et falskt inntrykk av at det bevisst ble gitt lån til en mann som var dødssyk da lånet ble gitt.

(...)

Jeg vil likevel påpeke ett moment som er relevant for min klage mot Kapital: Kapital har gjort et poeng av at illustrasjonen som ble brukt ikke var et 'fotografi av Espen Aubert alene, men en kollasj bestående av flere elementer.' I Finansavisens tilsvar fremgår det at Kapital foreslo å bruke et 'vanlig bilde av Aubert i stedet for illustrasjonen'. Dette viser at Kapital ønsket å henge saken på meg, og at 'kollasj-argumentet' ikke kan tillegges vekt.»

Finansavisen fastholder at detkunerKapitalsombørværeklagemotpartidennesaken:

«Artikkelen er kun utarbeidet i Kapitals redaksjon, og tittelen på front er kun utarbeidet i Kapitals redaksjon, og den er identisk med tittelen Kapital har benyttet. Klager viser til at artikkelen ligger under Finansavisens URL. Det gjør alle Kapitals artikler siden FA.no er distribusjonskanal for Kapital, på samme måte som en aviskiosk.

Hvis dette skulle være fellelsesgrunn må det da bety at alle Kapitals PFU-fellelser automatisk vil føre til dobbelt fellelse ved at også Finansavisen blir felt for samme Kapital-artikkel – uavhengig av om artikkelen noen gang har vært vist på Finansavisens front.

Klager viser til at det skal ha vært promotert med ulike forsidehenvisninger. Finansavisen er ukjent med dette, og vi er ukjent med hva Aubert sikter til her. Påstanden er udokumentert og fremstår helt uten verdi da den vil være umulig for Finansavisen å imøtegå. Finansavisen gjør ikke endring i titlene på Kapital-saker. Det er altså feil når klager hevder det er gjort redaksjonelle valg i denne saken i Finansavisens redaksjon.

(...)

Om det anførte bruddet på VVP 4.4, skriver Finansavisen:

«Både Espen Auberts klage og replikk til PFU bærer preg av at Aubert forsøker å unndra seg et ansvar for at han og Mybank gav et lån på 35 millioner kroner til en dødssyk mann uten inntekt.

Når Aubert i sin replikk til PFU skriver at 'det aktuelle lånet ble gitt av Mybank, ikke meg' er det en ansvarsfraskrivelse fra en storeier og sentralt styremedlem. Banken alene kan ikke gi et lån. Det er det kun bankens tillitspersoner som kan gjøre, og i dette tilfellet var Aubert svært sentral i låneprosessen, og innvilget selv som styremedlem lånesøknaden. Som styremedlem har man et ansvar for at banken overholder alle utlånsregler, også når det gjelder 'vanlige' ansatte som gir lån. I dette konkrete tilfellet ble imidlertid låneprosessen løftet på styrenivå og da påhviler det styremedlemmene et særskilt ansvar når de selv innvilger et lån, spesielt når det er i strid med utlånsbestemmelsene, og Aubert spesielt siden han var sentral i prosessen og det var en familievenn som fikk lånet da han var kreftsyk og uten inntekt.

Så faktum er uansett hvordan man vrir på det, at Aubert og Mybank ga et lån på 35 millioner kroner til en dødssyk mann uten inntekt.

Dette er sannheten, slik den presenteres på korrekt vis i Kapitals stikktittel. Den er kanskje ubehagelig for Aubert, og vi har forståelse for at han ikke liker at denne informasjonen tilflyter offentligheten, men Kapital/Finansavisen kan ikke felles for en korrekt gjengivelse av faktum i en overskrift som det er faktisk dekning for.

Dette er altså ikke en overskrift som er strukket lenger enn det er dekning for i teksten eller faktum. Her er hvert eneste ord sant, og en fellelse i PFU på dette vil i så måte være et alvorlig inngrep i ytringsfriheten. Finansavisen viser her til Vær varsom-plakatens 1.5, hvor det står at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser fra bl.a. private foretak, og det er nettopp det som er blitt gjort i denne saken. Vi advarer i denne sammenheng mot å gjøre det motsatte: Å verne toppledere som har brutt loven og begått handlinger som aldri skulle ha skjedd, mot kritisk medieomtale.

Espen Aubert var selv med på å godkjenne lånet til den dødssyke mannen, og det var bl.a. hans personlige ansvar å sørge for at låntager oppfylte lånevilkårene. Dette ansvaret, som han fikk betalt for i kraft av å være styremedlem – og det i en bank hvor han var nest største eier, har han åpenbart forsømt.

(...)

Aubert kunne altså selv lett ha stanset lånesøknaden med henvisning til at låntager ikke kvalifiserte til lånet, noe som ville ha medført potensielt mindre renteinntekter til banken og mindre overskudd til ham som eier, men dette gjorde han altså ikke.

Det var heller ikke urimelig å vinkle saken på Aubert og bruke bilde av ham. Dette fordi Aubert faktisk var den mest sentrale i Mybank på dette tidspunktet. Blant annet siden han også var involvert i en rekke andre låneskandaler omtalt i andre medier. Hans uformelle rolle og makt i Mybank er godt dokumentert også i en rekke andre artikler, bl.a. i Dagens Næringsliv, e24 og Finansavisen. Auberts navn var ellers i pressen nærmest synonymt med Mybank siden han personlig skaffet lån i banken til sine venner og bekjente. Som tidligere styreleder rett før lånet ble gitt, var en av hans mest sentrale ansvarsoppgaver å sørge for at banken hadde gode rutiner for långivning i henhold til utlånsreglene. Dette ansvaret har han åpenbart forsømt, på samme måte som han forsømte sitt ansvar som styremedlem ved å innvilge lån til en dødssyk person uten inntekt i strid uten noen som helst mulighet til å betjene lånet.

(...)

Videre skriver Aubert at 'Forsidehenvisningen later som et sitat om banken handler om meg som person,' men heller ikke dette er riktig. Kapital later ikke som noe, men fremstiller faktum. Det er ikke 'banken' eller banklokalet eller selskapsnavnet som sådan som har innvilget lånet, men Aubert som styremedlem. Og i mange tilfeller har han nærmest vært synonym med 'banken'. At Aubert ikke tåler å høre sannheten om jobben han gjorde med å innvilge lånet til låntager, må da være hans problem. Det er uansett ikke noe Finansavisen kan klandres eller felles for.

(...)

Kapital tok for øvrig aldri stilling til om lånet ble gitt 'bevisst' eller ikke da artikkelen ble publisert. Kapital har kun referert til faktum. Vi anmoder i denne sammenheng PFU om å ikke tolke inn en intensjon som aldri har vært fremmet, eller tenkt fremmet, i artikkelen.

Men gitt det faktum at lånet faktisk ble styrebehandlet, og styret angivelig ikke vurderte låntagers helsetilstand – til tross for at låntager ikke hadde jobb og inntekt – så er det, bevisst eller ikke, gitt et lån fra Aubert og resten av styret til en kreftsyk mann i strid med utlånsreglene (...)»

Tilsvarsrunden avsluttet.