PFU-sak 24-163ANN mot Agderposten

Agderposten omtalte i juni 2024 en rettsak, der en bilforhandler hadde saksøkt to personer etter et privat bilkjøp. I en tittel på fronten sto det: «Siktet for grovt bedrageri: – Syr sammen bilvrak og selger dem som originale».

Klager:
Én av de saksøkte mente omtalen var ubalansert, at Agderposten ukritisk slukte alt motparten sa og ikke fikk frem hans versjon. Blant annet gjaldt dette front-tittelen, som klager reagerte sterkt på. Slik klager så det, fikk Agderposten det dessuten til å fremstå som at omtalen gjaldt en straffesak, idet avisen i vinklingen koblet søksmålet til en annen sak. Klager påpekte at saken handlet om et sivilt rettsmøte om tilbakelevering av bil. Klager anførte at Agderposten også burde tatt større forbehold, og at det blant annet var feil at omtalte bil var forfalsket, med falskt rammenummer og uoriginale deler. For øvrig oppfattet klager det slik at avisen snakket med motpartens advokat, og at redaksjonen derfor også skulle kontaktet ham.

Mediet:
Agderposten viste til medienes rett til å referere fra åpne rettssaker, og opplyste at påklaget publisering var et rettsreferat fra tingretten, samt at avisen også fulgte opp da det forelå dom. Avisen anførte at omtalen var basert på det som ble lagt frem i retten, og at motparten aldri ble intervjuet om saken. Etter avisens syn kom begge sider tydelig til orde. Agderposten understreket også at det er opp til mediet å gjengi det redaksjonen anser som mest relevant. Slik Agderposten så det, måtte avisen dessuten kunne vinkle saken slik den gjorde, der motpartens advokat ble sitert på uttalelser som kom frem i retten.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at klagesaken handler om et rettsreferat. Utvalget minner om at selv om mediene må ha stor frihet når det gjelder å referere fra retten, er det en forutsetning at redaksjonen legger Vær Varsom-plakaten (VVP) til grunn for det som publiseres.

Redaktørens redigeringsrett
PFU understreker at Agderposten måtte kunne velge den vinklingen redaksjonen fant var av størst nyhetsinteresse. Utvalget kan likevel forstå at klager opplever at avisens kobling til en annen sak, der etterforskningen pågår, gir et misvisende inntrykk av hva den aktuelle rettssaken faktisk omhandlet. Slik utvalget ser det, kommer det imidlertid på tilstrekkelig vis frem av artikkelen at det handler om to ulike saker, men med tilknytningspunkter, og utvalget kan ikke se at koblingen går utover det presseetisk akseptable.

Kontradiksjonsprinsippet
Videre minner utvalget om at pressens rett til å referere fra retten, ikke innebærer at man kan tilsidesette presseetikkens krav til kontradiksjon: Den som blir utsatt for sterke beskyldninger skal få mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. I en rettssak vil det vanligvis bli fremsatt sterke anklager, og i tråd med presseetikkens krav må mediene sørge for at den også gjengir motpartens forsvar. Det handler om å referere lojalt fra retten.

PFU understreker at utvalget ikke har innsikt i hva som faktisk ble sagt i den aktuelle rettssaken, men merker seg at klager mener hans side er mangelfullt gjengitt. Utvalget ser at det ikke går tydelig frem av det publiserte hvordan klager stiller seg til enkelte anklager fra motparten. Samtidig fremstår det uklart for PFU om klager svarte opp alle anklager i retten.

Utvalget viser til at et rettsreferat normalt bygger på det som kommer frem i retten, og at pressen ikke har en plikt til å innhente ytterligere opplysninger, så lenge det ikke kommer frem påstander som går ut over det som ligger til grunn for rettssaken. Samtidig viser utvalget til at dersom en motpart ikke kommenterer anklager som gjengis, bør mediet opplyse om det, da det er en relevant opplysning, jf. VVP 3.2.

Forbehold før dom
I henhold til VVP 3.2 skal mediene være kildekritiske og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Ved gjengivelse av det som kommer frem i en rettssak, er det derfor sentralt at mediene er seg bevisst at opplysninger fra parter behandles som påstander, og ikke kjensgjerninger, før det foreligger en avgjørelse.

I dette tilfellet ser utvalget at Agderposten har brukt konstaterende formuleringer i omtalen av at den omtalte bilen var forfalsket, samt hvordan forfalskningen skal ha skjedd. Utvalget noterer seg at det i en bildetekst dessuten pekes på flere «forfalskede» biler. For utvalget er det uklart hvilket grunnlag avisen har for å konkludere om dette på publiseringstidspunktet, og PFU lander derfor på at avisen burde tatt større forbehold i omtalen av dette forholdet, jf. VVP 3.2.

Agderposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Oslo, 18. desember 2024

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg