PFU-sak 24-163BXX mot Agderposten

Agderposten omtalte i juni 2024 en rettssak, der en bilforhandler hadde saksøkt to personer etter et privat bilkjøp. I en tittel på fronten sto det: «Siktet for grovt bedrageri: – Syr sammen bilvrak og selger dem som originale».

Klager:
Én av de saksøkte mente omtalen var ensidig, i favør motparten, og at det publiserte var lite representativt for det som kom frem i retten. Etter klagers mening ble han også feilaktig fremstilt som «medskyldig» i en sak han ikke har noen forbindelse til. Klager viste til at avisen ikke skilte tydelig mellom sivilsaken som søksmålet gjaldt, og en annen pågående etterforskning knyttet til en bedragerisiktelse mot andre personer. Klager opplevde front-tittelen injurierende, og omtalen belastende. Han opplyste at det ble tatt kontakt med Agderposten etter publisering, i et forsøk på å få frem hans side av saken og be om endringer, men at henvendelsen ble avvist. For øvrig påpekte klager at han ble frikjent i tingretten.

Mediet:
Agderposten henviste til medienes rett til å referere fra åpne rettssaker, og opplyste at påklaget publisering var et rettsreferat, samt at avisen også fulgte opp da det forelå dom. Avisen viste til at omtalen var basert på det som ble lagt frem i retten, og mente begge parter kom tydelig til orde. Agderposten understreket også at det er opp til mediet å gjengi det redaksjonen anser som mest relevant. Slik Agderposten så det, måtte den dessuten kunne vinkle saken slik den gjorde, der motpartens advokat ble sitert på uttalelser som kom frem under rettssaken. For øvrig anførte avisen at en representant for klager som tok kontakt etter publisering, ikke ble avvist, og at det aldri ble fremsatt noe krav eller ønske om presisering eller rettelse.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det her handler om et rettsreferat. Utvalget minner om at selv om mediene må ha stor frihet når det gjelder å referere fra retten, er det en forutsetning at redaksjonen legger Vær Varsom-plakaten (VVP) til grunn for det som publiseres.

Kontradiksjonsprinsippet
Videre minner utvalget om at pressens rett til å referere fra retten, ikke innebærer at man kan tilsidesette presseetikkens krav til kontradiksjon: Den som blir utsatt for sterke beskyldninger skal få mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. I en rettssak vil det vanligvis bli fremsatt sterke anklager, og i tråd med presseetikkens krav må mediene sørge for at den også gjengir motpartens forsvar. Det handler om å referere lojalt fra retten.

Utvalget merker seg at klager ble utsatt for sterke anklager i det publiserte. PFU konstaterer at Agderposten også gjenga et forsvar fra klager, idet hans advokat ble referert på at klager må frifinnes fordi han ikke har noe med saken å gjøre, og at han aldri har vært oppført som selger av den aktuelle bilen.

Utvalget har forståelse for at klager mener avisen kunne fått frem mer av hans side i saken, men minner om at presseetisk balanse ikke handler om at det må gis like mye spalteplass til alle parter. PFU understreker at utvalget heller ikke har innsikt i hva som faktisk ble sagt i den aktuelle rettssaken, men ut fra det publiserte kommer utvalget til at det gjengitte forsvaret er innenfor det presseetisk akseptable.

Redaktørens redigeringsrett
Videre understreker PFU at Agderposten også måtte kunne velge den vinklingen redaksjonen fant var av størst nyhetsinteresse. Utvalget forstår imidlertid at klager opplever avisens presentasjon rammende, da en sterk anklage mot klager ble koblet til en siktelse i en annen sak, som skal gjelde andre personer. Slik utvalget vurderer det, skapte koblingen et misvisende inntrykk av at klager er blant de som er siktet for bedrageri i den andre saken. Utvalget finner ikke at Agderposten har godtgjort at det var grunnlag for å knytte klager til siktelsen, og viser til VVP 3.2, om kildekritikk og at opplysningene som publiseres skal være korrekte.

Agderposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Oslo, 18. desember 2024

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg