PFU-sak 24-180Håkon og Linda Økland Kinsarvik mot Dagen

Klager er Håkon Økland Kinsarvik, og hans daværende kone, Linda Økland Kinsarvik. De mener Dagen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
3.3, om å klargjøre premisser
3.9, om hensynsfull arbeidsprosess
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om privatliv

Klager opplyser at de gikk åpent ut på Facebook 5. august 2024 og fortalte at de skal skilles.

«Håkon jobbar som prest, medan Linda er sjukepleiar, og vi er begge aktive i kyrkjelyden der Håkon fram til nyleg har jobba i fleire år. Det gjorde at vi kjende på eit behov for å forklare til venene våre kvifor vi no går ifrå kvarandre», forteller klager.

På Facebook skrev Håkon:

«Hei alle saman!

Det er med tungt hjarte eg deler denne beskjeden. Etter lang tids refleksjon og samtalar har Linda og eg bestemt oss for å ta ut separasjon.

Rart å legge ut dette på Facebook, men mange lurar på kva som skjer med meg meg og Linda når eg flytter til Gulen. Jungeltelegrafen har gått alt for sakte etter me begynte å dele opent.

Difor må me ty til litt meir drastiske grep, sidan det er litt heftig å sei i ei bisetning til folk at du skal skille deg:

Eg har funne ut at eg er homofil etter ei lang reise med mykje indre arbeid og sjølvransaking over mange år.

Dette har vore ei stor påkjenning for oss begge, og me har fått god oppfølging frå profesjonelle og eg har fått hjelp til å akseptere den eg er over mange år.

Det siste året har vore spesielt utfordrande, og me har kjent på mykje sorg og smerte. Me er fortsatt glade i kvarandre og vil forbli gode vener, sjølv om vegen vidare vert annleis. Det er ei stor omstilling, og kjem sikkert som eit sjokk for mange. Men som sagt, dette er noko me har jobba oss gjennom over lang tid.

Gjennom vårt ekteskap har me hatt mange gode opplevingar saman, og hatt dei finaste stundene saman. Då me gifta oss for 8 år sidan, var det med full overbevisning og tiltrekking av kvarandre, at det var oss to for alltid. Me angrar ikkje på at me gifta oss, me elskar kvarandre, men smerten med å leve saman utan at viktige deler av kva eit ekteskap er er tilstades er for stor. Og ei fornekting av kven ein er, er for smertefull.

Denne prosessen har vore lang og smertefull, spesielt for meg, som har strevd med å akseptere meg sjølv på grunn av trua mi og situasjonen med å være gift.

I denne tida har vi kjent at Gud er nær, og det har gitt oss styrke og trøyst. Og erfaringen av at Jesus er med i alt også nå har vært en dyrekjøpt erfaring.

Me håpar de kan møte oss med forståing, omtanke, og kjærleik. Både vener, familie og kollega har vore støttande den siste tida.

Men me vil gje nokon råd til deg som lurer på korleis du kan møte oss. Gjerne sei at du har hørt om det, og det heldt med ein enkel respons. Stille er det verste, så fint at du seier du veit om det eller noko. Det er sikkert mange spørsmål, og me ønsker leve opent, så berre spør.

Eg har hatt fem fantastiske år i Meland, blitt glad i folk der og kjem til å sakne både staden og kyrkjelyden. Men eg kjenner det er på tide med nye utfordringar, og gleder meg til å byrje i Gulen. Til no har folk vore so imøtekommande og opne.

Meg og Linda har hatt ein lang sorgprosess, og ser no lyst på livet sjølv om me har det tøft innimellom.»

Ekteparet opplevde enorm positiv respons på innlegget.

Flere mediehus tok også kontakt.

«Dette kom ganske overraskande på oss. Vi som ikkje er medievande såg nok ikkje at det å dele eit facebookinnlegg kunne resultere i slik merksemd. Men mediehusa viste stor varsemd i sin kontakt med oss. Dei som omtalte saka var skreiv om oss på ein respektfull måte.»

Avisen Dagen tok også kontakt. Denne kontakten opplevde klager annerledes enn de andre mediene. Klager forteller:

«Dei ønska, som det einaste mediehuset, ei nyhetssak på at vi skal ta ut separasjon. Dei andre avisene hadde bedt om portrettintervju, så vi synest det var litt spesielt det Dagen ville. Håkon fekk ein telefon og eit kort spørsmål om hans forhold til teologien rundt brotet og hans anerkjenning av at han er homofil. Linda var på jobb då Dagens journalist ringde og kunne ikkje svare på spørsmål.
Mindre enn éin time etter at ho var ferdig på jobb, var saka på topp på Dagens nettavis med tittelen: ‘Prest annonserer at han er homofil og skiller seg fra kona’.
Dagen etter kom dei med ei ny sak, denne gongen med utdjuping om teologien bak det å skilje seg fordi ein har funne seg sjølv som homofil, der Håkon svarte kort på nokre spørsmål.
Tittelen la igjen vekt på Håkons side av saken: ‘Presten om egen samlivsteologi: – Jeg heller mot Hegertun’.»

Klager opplyser at Håkon synes disse artiklene var greie nok, om enn spesielle, mens Linda ikke var glad for denne oppmerksomheten.

Klager skriver:

«Vi som ikkje er vande med media var (…) veldig slitne når det kom til stykke etter ei heil rekke intervju torsdagen med Vårt Land, Bergens Tidende og lokalavisa Nordhordland, berre fire dagar etter facebook-innlegget, og måtte trekke oss frå avtalen med Dagen fredag som Håkon hadde inngått.
Særleg Linda, som ikkje hadde ein avtale med Dagen, var utsliten. Difor vart Håkon som hadde avtalt med dei einige om at fotografen deira kunne få ta nokre bilete og prate litt, om enn ikkje eit intervju.»

Og videre:

«Då Linda kom heim frå jobb, braut ho saman i gråt då ho såg journalisten. Ho var heilt på felgen, særleg etter at dei to første sakene Dagen skreiv om skilsmissa vår gjorde at ho følte seg neglisjert, og at hennar største livskrise hadde blitt eit middel for teologisk debatt. Dei vekta stort sett teologi og homofili i lys Håkons kamp med seg sjølv – hennar perspektiv var med, men mest for ordens skuld slik vi opplever det. Linda sa tydeleg ifrå at ho ikkje ville intervjuast til journalisten som var på besøk, og at dette hadde gått på helsa laus for henne, noko ho opplevde då blei respektert og forstått av journalisten.»

Til tross for at Linda hadde brutt sammen da Dagen var på besøk hjemme hos ekteparet, og hun hadde vært tydelig på at hun ikke ønsket mer kontakt, tok avisen kontakt gjentatte ganger, skriver klager:

«Dei presser på, og det oppleves invaderande. Linda blir rasande og seier dei har redusert hennar største livskrise til ein teologisk debatt som fremjar deira ‘agenda’. Ho gjentar og at mediedekninga frå Dagen går ut over helsa hennar, og at ho ikkje ynskjer at Dagen skal skrive meir om henne. Ho ber om fred og respekt.»

Derfor reagerer klager sterkt på at avisen publiserte Artikkel 2, med en tittel som inneholder en uttalelse fra Linda.

«Dei har rett og slett gått hen og brukt eit bilete fotografen til Bergens Tidende tok i samband med deira portrett med oss, og plukka sitat Linda har gitt i ei rekke aviser.
Vi oppdaga denne saka på eigenhand. Og som ein som ikkje har vore i media før, vart Linda sjokkert over at det ein gong er lov til å gjere noko slikt.»

Ifølge klager stod Lindas sitatet uten kontekst.

«Vi vil hevde at dette er eit brot på VVP punkt 3.9 som seier at journalistar skal ‘opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre’.»

Dagen etter publiserte dagen enda en artikkel, som ifølge klager var den femte artikkelen på en drøy uke. Det var en leder-/kommentarartikkel skrevet av Sofie Braut.

«Leiaren er ikkje berre respektlaus, men direkte skadeleg å lese for ein person som står midt i ei livskrise. (…)
Når skribenten her koplar saman Håkons forteljing med eit oppgjer med samlivsteologien til teologen Terje Hegertun, som meiner at Bibelen opnar for homofile, kan ikkje dette og andre utsagn misforstås. Vi ønsker ikkje å klage på kva Dagen meiner, men måten dei drar Håkon inn i saka meiner vi bryt med ei rekke presseetiske standarder som Vær Varsom plakaten set.»

Klager skriver videre:

«Sjølv om Håkon tidlegare var styremedlem i Frimodig kyrkje frå 2020 til 2022, den gong ein interesseorganisasjon med under 450 medlemmar, er ikkje det nok til å gjere han til ein nasjonalt offentleg person som media kan omtale som fritt vilt. Heller ikkje innan dei kristne krinsane kan han reknast som ein offentleg person. Som spesialprest/barne og ungdomsprest er ein ein offentleg person på eit lokalt nivå, for lokalsamfunnet og kyrkjelyden.

Håkon har difor rett til å bli behandla med respekt og vørdnad, sjølv om han har hatt eitt offentleg verv for nokre år tilbake.»

Og:

«Den raude tråden i artikkelen er at Håkons erkjennelse av si homofile etter ein livslang kamp med seg sjølv og si eiga tru, illustrerer at Hegertun-linja er ‘teologisk virvar’.
Kva Dagen meiner om Hegertun-linja skal ikkje vi legge oss opp i, men når dei koplar sitt oppgjer med denne teologiske linja så direkte til Håkon si største livskrise mens han framleis står midt opp i den, meiner vi det blir usakelig og manglar omtanke.
Når dei i artikkelens kontekst til dømes slår fast at ‘Bibelens perspektiv er at å vera ein Jesu disippel kostar alt, for alle’, les vi det som eit angrep på Håkons valg om å vere tru mot seg sjølv.»

Klager reagerer også på formuleringen i artikkelen om at deres samlivsbrudd viser at «kostnaden ved å gjera seksuell identitet til den mest avgjerande faktoren i det komplekse samspelet vi gjerne kallar identitet, er skyhøg».

Når det gjelder Artikkel 4, opplever klager at sitatene fra pastoren i realiteten er rettet mot Håkon. Artikkelen mangler kildebredde, fordi sterke beskyldninger som rammer Håkon blir stående uten motstemmer.

Igjen blir de misbrukt som sårbare kilder, mener klager.

Ordbruken, med «overgitt til Satan» og «forræder», er stigmatiserende, argumenterer klager.

«Dei må skrive kva enn dei vil om homofili som tema, men når slike utsegn gjennom tekstens kontekst blir knytt til Håkon er det eit grovt presseetisk overtramp, slik vi ser det.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Dagen avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen fremholder at Håkon Økland Kinsarvik har bakgrunn som profilert prest, og at han har tilhørt den konservative delen av Den norske kike. Det gjør ham til en offentlig person, ifølge Dagen, som skriver:

«(…) Kinsarvik har i tillegg vært aktiv i kirkenettverket Frimodig kirke, der han blant annet har hatt verv som styremedlem.
Frimodig Kirke konkurrerer med Åpen Folkekirke om den kirkedemokratiske makten i Den norske kirke. Gruppen har vært en tydelig konservativ stemme i Den norske kirke og særlig markert seg med motstand mot vielse av likekjønnede, en ordning som ble innført etter kirkemøtet i 2017.
I dette spørsmålet har Håkon Kinsarvik også personlig engasjert seg. Kinsarvik har vært en stemme i debatten om konservativ teologi.»

Dagen erkjenner at den omtalte saken, og samlivsbruddet, er en dypt personlig sak, og dethar avisen respekt for.

«Men den har i tillegg en offentlig og en teologisk dimensjon på grunn av den posisjonen, bakgrunnen og vervene Håkon Kinsarvik har hatt. Ekteparet har selv ønsket offentlighet rundt saken både ved å gå ut i sosiale medier», skriver Dagen.

Dagen påpeker også at klager stilte opp i flere intervjuer og artikler om sin historie.

Avisen har en annen noe annen versjon av hvordan kontakten mellom ekteparet og redaksjonen skjedde.

«Dagen hadde avtalt et større intervju hjemme hos ekteparet. Men da vår journalist møtte opp, ble det etter hvert klart at særlig Linda ønsket å trekke seg fra intervjuavtalen. Hun forklarte at de i løpet av dagen hadde hatt flere andre medier på besøk i hjemmet sitt og at det ble en for stor totalbelastning med enda et intervju.

Dette respekterte vår journalist selvfølgelig og reiste hjem uten intervju.»

Samtidig kom ikke avisen utenom at det var en sak av betydelig interesse i Kristen-Norge, som er Dagens nedslagsfelt. Derfor var det naturlig for avisen likevel å lage en sitatsak med utgangspunkt i hva ekteparet hadde sagt i intervjuer til andre medier.

«Dette ble altså gjort på en helt ordinær måte slik det gjøres i norske medier en rekke ganger hver eneste dag. Vi kan heller ikke se at klagerne anfører at det er noe som er feilaktig fremstilt i sitatsaken.»

Dagen forteller at de ønsket å opptre særlig hensynsfullt, og at de ikke ville at sitatsaken skulle komme som en overraskelse på Linda.

«Derfor kontaktet vi henne på forhånd for å varsle henne om at det ville bli publisert en slik sitatsak. Dette ble gjort av vår reportasjeleder i en telefonsamtale med Linda Kinsarvik den 12. august kl 18:11. På spørsmål fra henne informerte vi også om hva en sitatsak er og hva den inneholder.»

Dagen avviser at lederartikkelen misbruker ekteparets historie. «Tvert imot, allerede i innledningen slås det fast at ‘Ekteparet Kinsarviks krevjande samlivsbrot, manar til mellommenneskelege omsyn og empatisk innsteg.’»

Av den grunn forlater kommentatoren deres personlig i historie allerede i innledningen, skriver Dagen. Videre handler artikkelen om den norske teologen Terje Hegertuns syn på likekjønnet ekteskap.

«Hegertuns bok ‘Det trofaste samlivet’ som kom i 2021, har vakt stor oppmerksomhet i kristne miljøer i Norge. Det er også denne teologen som Håkon Kinsarvik nevner når han i intervju med Dagen (…) [sekr.anm: artikkel som ikke er innklaget] blir spurt om sitt teologiske syn på likekjønnet ekteskap.
Terje Hegertun argumenterer i boken for at man kan ha et klassisk, konservativt syn på Bibelens veiledning om seksualitet, men likevel være tilhenger av ordningen med vielse av likekjønnede par.»

Dagen understreker at de står fritt til å ytre seg, selv om det er et minoritetssyn i både norsk offentlighet og i Den norske kirke.

«Selv om vi har forståelse for klagernes krevende personlige situasjon, mener vi at de i stor grad misforstår lederen og oppfatter den som en drøfting av deres private forhold. Fra vår side er det snakk om en teologisk diskusjon rundt teologen Terje Hegertun og hans oppfatning i dette spørsmålet.»

Når det gjelder Artikkel 4, fremholder Dagen at denne ikke handler om klager.

«Det dreier seg om et intervju med pastor Martin Hjellvik, som leder en mindre frimenighet på Jæren.
Det er riktig at Håkon Kinsarvik nevnes i en setning i saken. Imidlertid dreier dette seg om en kort saksopplysning angående en tale som Hjellvik har publisert. Kinsarviks valg og livssituasjon kommenteres ikke i intervjuet med Hjellvik.
(…) Vi mener klager feilaktig leser seg selv inn i saken på en måte det ikke er grunnlag for.»

Dagen opplyser at noe av bakgrunnen for artikkelen, er dekning av Jehovas Vitners utstøtelsespraksis, og konflikt med myndighetene i den sammenheng.

«Den innklagde artikkelen dokumenterer at den sterkt problematiske praksisen med utstøtelse av medlemmer faktisk ikke bare er noe som utøves i Jehovas Vitner, men også finnes i kristne menigheter.»

Dagen fremholder at det ville gitt artikkelen et uønsket fokus om det ble trukket inn kilder som skulle forsvare klager.

«Vedrørende klagers punkt om kildebredde er det (…) her viktig å merke seg hva slags artikkel dette er: En avsløring av at den omstridte utstøtelsespraksisen finnes innenfor norsk kristenhet, ikke en allmenn artikkel om hvorvidt denne utstøtelsespraksisen er riktig eller gal. Den typen kritikk har blitt fremmet i en rekke artikler tidligere, også av Dagen på lederplass. Men her er det altså dokumentasjonen av at denne typen teologi og praksis finnes i norsk kristenhet som er artikkelens nyhetspoeng.»

Klager er rystet over Dagens tilsvar.

«Me opplever at dei fører PFU bak lyset med direkte feilopplysninger og misvisande framstillingar. Me er først og fremst såra over den manglande empatien Dagen har vist. Dette har vore ei påkjenning som har vore emosjonell og livsforringande», skriver de.

Klager avviser at Håkon er en offentlig person. Det er riktig at han har hatt en synlig rolle i lokalsamfunnet der han har jobbet, men han har aldri hatt en rolle som en sentral offentlig person i Kristen-Norge, fremholde de.

«Når det kjem til tidlegare mediedekning, har han berre ved eitt høve stilt opp i eitt intervju i Dagen, i 2014, ei triviell sak der han stilte som ein av 12 moderne kristne (…).
Han har og berre ved eitt høve stilt til intervju i ei anna kristen avis, Vårt Land, i samband med saka denne klagen angår.
Han har aldri engasjert seg i media om likekjønna vigsel, men har ved nokre høve tilrettelagt for samlinger i regi av Frimodig kirke.»

Videre mener klager at Dagen har en unyansert fremstilling av Frimodig kirke. Det startet som en interesseorganisasjon for konservative i Den norske kirke, og det var ikke et kirkepolitisk parti da Håkon satt i styret der fra 2020 til 2022.

«Å meine at Håkon er ein offentleg person som må tåle mediedekninga av det omfanget Dagen har, vitnar om ei manglande forståing på at omfang og offentleg interesse skal vera proporsjonalt. Linda er ikkje nærleiken av å vere offentleg og har aldri søkt mediemerksemd. Å forsvare Dagens mediedekning av henne, viser kor lite fintfølende dei er.»

Facebook-innlegget ble skrevet for å nå ut til deres eget nettverk. Formålet var aldri å nå ut til en hel nasjon.

«Men då Dagen, som første medium som omtalte ‘saka’ (privatlivet vårt), laga ei nyhetssak om samlivsbrotet, og i tillegg kopla det til teologi og tidlegare verv i Frimodig Kirke, engasjerte framande seg i krisa vår. Me hadde behov for å nyansere og stilte til portrettintervju i andre mediehus med seriøse redaktører me stolte på. Dette hadde aldri skjedd for Linda sin del om ikkje Dagen først hadde skrive om oss på ein aggressiv og omsynslaus måte.»

Dagen skriver i tilsvaret at Linda ønsket å trekke seg fra en intervjuavtale, men ifølge klager var det aldri inngått noen avtale. Det var det Håkon som hadde gjort. «Dagen har utelukkande forholdt seg til Håkon.»

Videre mener klager at Dagen har brutt det presseetiske kravet om klare premisser:

«Dagen har aldri tatt kontakt med Linda direkte i forkant av dei tre første sakene. Det einaste var at dei ringde henne og sende melding i arbeidstid før den første saka, ho fekk ikkje tid til å svare før dette var førstesidesak i Dagen etter endt vakt.
Sjå vedlagt SMS til Linda der Eivind Tveter skriv at dei ‘ikke ønsker å gjøre det [skrive en sak om vårt Facebook-innlegg] før vi har vært i kontakt med dere’. Det oppfattar vi som eit løfte om å ikkje skal skrive noko før dei har fått tak i Linda.»

Videre mener klager det ikke stemmer at journalisten i telefonsamtalen med Linda informerte henne om at de ville skrive en sitatsak. Klager skriver:

«Hovedtema i telefonsamtalen var at Linda hadde fått nok og ønska fred, ho trudde verkeleg ikkje det kom til å kome fleire saker etter samtalen. Spesielt då ho informerer om at å blir dradd inn i ein teologisk debatt ho ikkje ynskjer å vere ein del av når ho står midt i ei livskrise som er problematisk å handtera i seg sjølv, går ut over helsa. Avisa valde å skrive om Linda utan avklaring med henne.»

Klager mener at tittelen i Artikkel 1 (Prest annonserer at han er homofil - skiller seg fra kona) er svært belastende. «Setninga skiller seg fra oppleves som om ein er noko ekkelt som ein må kvitte seg med, framfor at dette er ein felles slutning ein har kome fram til saman.»

Videre mener klager at det er en stigmatiserende merkelapp å kalle henne for «den homofile prestens fraseparerte kone»:

«Å redusere Linda til den homofile prestens fraseparerte kone gjer henne til noko ekkelt ein må kvitte seg med, ein passiv part og fråtar henne autonomien.»

Klager viser også til en setning i Artikkel 2, der det stod at «Linda håper at deres historie kan gi styrke til andre som opplever tøffe tider». Klager forstår ikke hvor de har dette fra. Håkon har sagt noe lignende til BT, men Linda har aldri sagt noe slikt.

«Ho stod fram for å motverke misforståingar som Dagens første nyhetssak førte med seg.»

Klager fastholder at Artikkel 3 i bunn og grunn handler om dem. Den både starter og avslutter med omtale av Håkon som homofil.

«Artikkelen er eit lysande døme på korleis Dagen minimerer vår historie til ein teologisk debatt, utan å eingong erkjenne at det er det dei gjer.»

Klager mener det same gjelder Artikkel 4, og uttalelsene frå pastoren der.

«Ingen i Dagen har kontakta andre kjelder som kunne belyse problematikken ved Hjellviks bruk av vår historie som støtte for sitt syn. Å ignorere slike perspektiv og berre hente inn synspunkt som støttar han, er ei einsidig framstilling som er kritikkverdig og viser manglande journalistisk integritet.»

Dagen fastholder at Håkon Kinsarvik er en offentlig person.

«Dagen anser (…) at det å inneha et slikt offentlig embete som det presteembetet er, per definisjon gjør den personen som innehar det, til en offentlig person.
I tillegg har altså Håkon Kinsarvik hatt styreverv i det konservative kirkepartiet Frimodig kirke, som altså har markert seg som motstandere av kirkelig vigsel av likekjønnede par.
Så vidt Dagen kjenner til har det aldri skjedd tidligere i norsk kirkehistorie at en gift prest står offentlig frem med et budskap om at vedkommende er homofil og derfor skal skille seg. Når presten selv gjør dette kjent i et offentlig Facebook-innlegg, er det åpenbart en nyhet for Dagen som følger Kristen-Norge tett.»

Avisen påpeker at Håkon selv medvirker i den første nyhetsartikkelen (Artikkel 1).

Dagen viser til klagers vedlegg til sin replikk, og skriver:

«(…) SMS-kommunikasjonen som Håkon Kinsarvik nå har sendt til PFU, er forøvrig klippet på en slik måte at Kinsarviks eget avsluttende budskap mangler. Den siste meldingen fra Kinsarvik til Dagen lyder slik: ‘Hei :) takk for fin sak i dagen :) en liten endring. Eg har vært spesialprest i Meland og ikkje sokneprest. Sender bilde no :)’.»

Ifølge Dagen har omtalen i andre medier, der ekteparet stilte opp, vært langt mer omfattende og nærgående enn det Dagens dekning har vært.

Dagen fremholder at det ikke kan være brudd på god presseskikk å publisere kritiske artikler.

«Når man oppsøker offentligheten, kan man ikke forutsette at den videre offentlige samtalen kun skal inneholde sympatierklæringer. Det kan ikke være presseetisk greit å omtale Kinsarviks teologiske oppfatninger, mens det er presseetisk galt å viderebringe kritiske oppfatninger om det samme teologiske synet.»

Når det gjelder samtalen mellom Linda og redaksjonen før publisering av Artikkel 2 (sitatsaken), skriver Dagen:

«Det er tydeligvis noe ulik oppfatning av innholdet i samtalen, men Dagen fastholder at det ble informert om at det ville bli publisert en sitatsak og at det på spørsmål ble klargjort hva en sitatsak er.»

Tilsvarsrunden er avsluttet.