PFU-sak 24-183Snekkerhuset Ålesund AS mot Sunnmørsposten

Klager er daglig leder av det omtalte firmaet som gikk konkurs, Snekkerhuset Ålesund AS. Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2, om kravene til kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger
• 4.15, om retten til tilsvar etter angrep
• 4.17, om mediets ansvar for å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk

Slik klager ser det, har avisen hengt ham ut som svindler, uten å snakke med ham, noe som har ført til negative konsekvenser for både ham selv og familien. Klager anfører også at det er faktafeil i det publiserte.

Klager opplyser at han ikke kjente til artikkelen før den ble publisert. Han anfører: «Vikebladet og Sunnmørsposten [som har publisert samme artikkel, sekr. anm.] sier at de har ringt meg mange ganger i 2 dager, og sendt sms. Men de har ikke sendt mail til meg. Jeg var utenlands og hade ikke dekning da, det var også ferietider slik at de burde ha tenkt tanken at jeg kunne vært vekkreist. (…) ALLE kjenner meg her og vet at jeg er eier av Snekkergruppen. Jeg mener at de bryter mot punktene 4.14 og 4.15 i Vær Varsom plakaten.»

Ifølge klager har avisen heller ikke kontrollert opplysningene om blant annet fakturering og forskuddsbetaling, og hva som faktisk er utført av arbeid, på en tilstrekkelig måte, jf. VVP 3.2. Klager anfører: «Pga markedssituasjonen og uventede forhold måtte jeg melde oppbud på 2 byggefirmaer i sommer. I et av dem hade jeg flere pågående prosjekt, der kundene står med uferdige prosjekter. Men de har i prinsippen ikke betalt for mer enn hva som er utført, siden vi fakturerer etter medgått tid og timebasert arbeid.»

Klager opplyser at Vikebladet (som er redaksjonen som jobbet frem saken, sekr. anm.) ga ham sjansen til å uttale seg etter publisering, da han tok kontakt med dem, men slik klager ser det, var skaden i sosiale media allerede skjedd. Han anfører at avisen ikke burde ha publisert en slik artikkel av et slikt omfang og med slike påstander før de hadde fått kontakt med ham. «De kunne ha prøvd mye mer å få kontakt med meg. F.eks skriv ei mail», påpeker klager.

Han opplyser at han har vært i kontakt med redaktøren i Vikebladet «senest i mai 2024 og med SMP i flere andre saker via mail», og at de derfor kjenner ham godt og har epostadressen hans. «Jeg mener at de - når de ikke fikk tak via telefon og dette er noe som jeg alltid svarer på - kunne ha avventet og gjort betydelig mer i denne saken før de publiserte den», skriver klager.

Klager viser også til kommentarer på avisens Facebook-side (se vedlagte skjermdump, sekr. anm.). Slik klager ser det, er han utsatt for netthets og hat, og han anfører derfor også brudd på VVP 4.17, som sier at mediet skal redigere og fjerne kommentarer som bryter med god presseskikk.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Sunnmørsposten opplyser at opphavsredaksjonen til saken, Vikebladet, forsøkte å nå klager «minst sju gonger på telefon i dagane før publisering», samt at det ble sendt sms. Avisen anfører: «Det var ingen ting som tyda på at han var i eit område utan dekning, t.d. ingen mobilsvar eller beskjed. Det vart ikkje prøvd å sende mail, sidan bedrifta var under konkursbehandling og det difor var nærliggande å tru at Holmberg ikkje lenger hadde tilgang til bedriftsmailen.»

Sunnmørsposten opplyser videre at den har utvekslingsavtale med Vikebladet Vestposten, og at redaksjonen etter «ein grundig gjennomgang av teksten», konkluderte med at den ikke inneholdt sterke beskyldninger som utløser samtidig imøtegåelse. Artikkelen ble publisert på smp.no samme kveld, samtidig som avisen forsøkte å få kontakt med klager.

Slik avisen ser det, er den sterkeste påstanden i artikkelen uttalelsen om at «Det er totalt uakseptabelt og useriøst av SGÅ å ikke fullføre arbeidet». Avisen anfører: «Vi meiner orda uakseptabelt og useriøst er subjektive påstandar som utløyser rett til tilsvar, (4.15) men ikkje samtidig imøtegåing (4.14) Emanuel Holmberg tok kontakt etter at saka vart publisert, og fekk kome til orde med eit fyldig tilsvar både på nett og papir.»

Videre viser avisen til at den har bedt klager spesifisere hva som er feil i det publiserte, uten at klager har gjort det. «Både i arbeidet med artikkelen og no i ettertid har vi gått nøye gjennom det intervjuobjekta er siterte på og dokumentasjon i saka. Vi kan ikkje sjå at nokon har snakka usant, og vil avvise klagar sin påstand om brot på 3.2», skriver redaksjonen.

Sunnmørsposten avviser også at klager er hengt ut og fremstilt som svindler. Avisen argumenterer: «Artikkelen skildrar den fortvilte situasjonen som den omtalte familien har kome i, og at dei i etterpåklokskapens lys angrar på at dei betalte på førehand. Journalisten var heime hos familien og såg ved sjølvsyn at mykje arbeid står ugjort i huset. Det viser også bilda, som vart tekne av journalisten. Vi sit på dokumentasjon som viser kva arbeid som skulle utførast til kva pris, og på kvitteringar som viser kva familien faktisk har betalt. (…) Vi kan ikkje sjå at klagar legg fram dokumentasjon som viser noko anna.»

Avisen tilføyer: «Vi omtalar stadig konkursar i næringslivet (…) Det er ikkje ulovleg å gå konkurs, men konkursar kan likevel få store konsekvensar for dei som blir ramma. Det er ikkje ofte vi klarer å få fram desse konsekvensane. Det klarte vi i denne saka: Det er mange som kan kjenne seg igjen i situasjonen til den omtalte familien. Saka får også fram kor lite ein har å stille opp med ved ein konkurs, sidan det ofte er lite verdiar å hente i buet. At den omtalte familien har oppretta Spleis-innsamling for å få pengar til å fullføre arbeidet, illustrerer den fortvilte situasjonen deira.»

Med hensyn til delingen av artikkelen på avisens Facebook-side, opplyser avisen: «Sidan vi ikkje førehandsredigerer meiningsytringar på facebook, har Sunnmørsposten inngått avtale med eit eksternt firma som kun har som oppgåve å overvake og moderere kommentarfelt etter våre interne retningsliner. (Interaktiv Säkerhet) Ytringar som ber preg av hets, eller som vil krevje samtidig imøtegåing skal slettast av moderatorane umiddelbart. I kommentarfeltet under saka delte fleire personar sine erfaringar med snikkarfirmaet, og gav uttrykk for fortviling over manglande fullføring av byggeprosjekt. Dette var kommentarar som ikkje var i tråd med våre interne retningsliner for sakleg debatt. Kommentarane vart sletta så snart ansvarleg redaktør vart klar over dei. Det skjedde laurdags morgon, og då vart samtidig heile facebook-posten fjerna.»

For øvrig viser avisen til at den har fulgt opp saken: «Nyleg publiserte Sunnmørsposten ei sak om bobehandlinga av Snekker Gruppen og Snekkergruppen Ålesund som i all hovudsak er avslutta. Samla krav etter to konkursar er på ti millionar kroner. I saka opplyser vi om at det ikkje er avdekka noko som gir mistanke om straffbare forhold. (…) Dermed er vi tilbake til utgangspunktet for artikkelen: Sjølv om eit selskap ikkje har gjort noko ulovleg, kan ein konkurs likevel få store konsekvensar for personar som sit att med tap etter halvferdige byggeprosjekt.»

Oppsummert avviser Sunnmørsposten å ha brutt god presseskikk.

Klager opplever at omtalen har vært hensynsløs og hardt vinklet, og at den har utgjort en betydelig belastning.

Når det gjelder redaksjonens forsøk på å nå ham på telefon, opplyser klager at det norske SIM-kortet stort sett var fjernet fra telefonen hans i perioden 25. juli til 29. august, da han var utenlands og brukte et utenlandsk SIM-kort. Klager viser også til kontakt med telefonleverandør, som skal ha bekreftet «at man kommer til Mobilsvar når SIM-kortet er fjernet fra telefonen».

Slik klager ser det, burde avisen dessuten ha forstått at det var mulig å få tak i ham via epost. Klager viser til at han flere ganger tidligere har vært i kontakt med redaksjonen også via privat epostadresse.

Klager skriver: «Det er altså bevist utenom enhver rimelig tvil at Linda Eikrem og SMP kom til mitt mobilsvar når de prøvde ringe meg (…) Min påstand er at avisene visste at jeg ikke var tilgjengelig på telefon og kunde ha gjort mer for å kontakte meg, f.eks via e-post.»

Videre avviser klager at han ikke skal ha anført konkrete faktafeil. Klager viser til at det er feil at de har tatt forskuddsbetaling eller at kunden skal ha betalt for ugjort arbeid.

Klager avviser også påstanden om at han skal ha diskutert forskuddsbetaling med kunden, og en lovnad om å betale tilbake om det ble betalt for mye. Klager anfører: «Vi har aldrig diskutert dette med henne. Dette faller på sin egen urimelighet siden hun har en fastpris – hvorfor skulle hun få tilbake penger fra en fastpris?»

Videre mener klager det gis feil opplysninger om hvilket arbeid som skulle utføres, blant annet var skifte av yttertak aldri en del av deres tilbud eller ordrebekreftelse. Klager skriver: «Det er mye tilleggsarbeid og VIKE/SMP har ikke kontroll på hva som er hva, hva som er utført og ikke utført, hva som er med i fastprisen og hva som er tilleggsarbeid osv.»

Klager bemerker også at huset i prinsippet var «urenovert», og at deres oppdrag «dekker cirka 10-15% av en totalrenovering», og at det blir feil når avisen «fremstiller det som at [klagers] oppdrag, med en fastpris på 700 000 kr, skal sette hele huset i skikkelig stand».

Klager viser også til at avisen har brukt et bilde av fremsiden av huset, som ikke blir renovert av klager.

Klager avviser videre påstanden om at kunden ikke ble informert; ifølge klager var det kontakt med kunden via sms og telefon hele mai og juni.

Dessuten anfører klager at det gis feil opplysninger om hvilket arbeid som gjensto. Ifølge klager var også 80% av jobben med å bygge bad ferdig i henhold til kontrakt; «kun platekledning, listverk osv stod igjen,» skriver klager. Og videre: «Bygging av vindfanget var i prinsipp helt ferdigstilt fra vår side ifølge avtalen (…) og fastprisen. VVS-arbeid som gjenstod var verdt sirka 40 -50 000 kr (alt vvs materiell var allerede levert, wc og lignende skulle de bestille selve).»

Klager anfører at kunden heller aldri har meldt krav til konkursboet.

Videre mener klager at han aldri hat uttalt det som står i tittelen: «- Eg er ingen bedragar». Klager anfører: «Dette er faktafeil og aldrig noe jeg sagt. Dette er en negativ setning som bidrar til at folk indirekt trur jeg er bedragar. De kunne heller skrivit ‘’retter skarp kritikk mot avisene’’ som overskrift, dette har jeg sagt.»

Slik klager ser det, burde avisen dessuten ha undersøkt bedre før publisering hva som faktisk er betalt av fastprisen, hva som er tilleggsarbeid og endelig sluttoppgjør etc.

Klager skriver avslutningsvis: «Min mulighet for et tilsvar kom i en helt egen artikkel som mange ikke har lest, og det kan ikke sammenlignes med samtidig imøtegåelse. (…) Påminner om at imøtegåelse ikke kun handler om retten til å forsvare seg, men også om at publikum skal bli godt nok opplyst med korrekte fakta, og dette har ikke skjedd her. Hatet og heksejakten mot meg kanske gjør at jeg aldrig kan drive byggefirma på Sunnmøre igjen. Jeg vurderer også om jeg kanske må flytte på grunn av dette (…).»

Sunnmørsposten understreker at den ønsket å få klagers versjon av saken, og avviser at den skulle bevisst ha unngått kontakt: «Vi kan dokumentere at vi i dagane før publisering ringde klagar sin mobil- og bedriftstelefon til saman sju gongar. (...). Det vart også sendt ein sms til klagar sitt mobilnummer. (...). Ikkje på noko tidspunkt fekk vi signal om at han var utanfor dekningsområde, og dei mange oppringingane frå oss vart heller ikkje kopla vidare til mobilsvar.»

Videre fastholder avisen at omtalen utløste tilsvarsretten, jf. VVP 4.15, og påpeker at klager også fikk komme til orde i etterkant, «med eit fyldig tilsvar så snart vi fekk kontakt med han».

Hva gjelder påstandene om faktafeil, konstaterer avisen «at klagar og husbyggar har ulik oppfatning av avtalen, kva arbeid som er betalt for, kva varer som er levert og kva som faktisk er utført». Avisen skriver: «Vi har sørga for at begge har fått kome til orde med sin versjon. I sitt tilsvar får Holmberg høve til å tilbakevise alle påstandar han meiner er feilaktig. Han får også kritisere begge avisene på trykk, og blir sitert på at han meiner avisene har formidla grunnlause spekulasjonar. Vi minner om at vi aldri har påstått at Holmberg har gjort noko ulovleg.»

Med hensyn til hva som er utført, som at 80 prosent av badet er ferdig, anfører avisen: «Det stemmer sikkert. Poenget er at det er uferdig, og ikkje kan brukast. Familien har derfor oppretta pengeinnsamling for å få råd til å fullføre arbeidet, og det var utgangspunkt for reportasjen. Konkursen har ikkje berre råka familien som er omtalt i reportasjen, men mange andre som sit att med uferdige byggeprosjekt.»

Avisen viser til at fleire uttrykte sin frustrasjon i harde ordelag i sosiale medier, og at slike kommentarer ble slettet fra avisens Facebook-sider.

Sunnmørsposten avslutter: «Vi forstår at Holmberg opplever det krevjande og ubehageleg å bli omtalt i samband med konkursen. Vi meiner likevel at reportasjen er laga i tråd med god presseskikk.»

Parallell klage mot Vikebladet Vestposten, se sak 182/24.