PFU-sak 24-187Nammo mot NRK

Klager er Nammo. Selskapet mener NRK har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.7, om sitatbruk

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.15, om tilsvarsrett

Klager viser til Artikkel 2 og fremholder at den gir inntrykk av at Norge sender våpen til Israel, som er feil. «En implikasjon av påstanden (dersom den var sann) ville også vært at Nammo har gjort seg skyldig i lovbrudd.»

Klager utdyper:

«Formuleringen ‘Via USA leverer norske Nammo våpen til Israel’ skaper etter vårt syn et sterkt inntrykk av at det er snakk om norske våpen som leveres fra Norge, via USA, til Israel. Dette er ikke tillatt, og det finner ikke sted.

Denne forståelsen forsterkes når man leser formuleringer som ‘Norge har signert avtale om at Norge ikke skal selge våpen til land i krig.’. Med andre ord: Man styrker en påstand om våpeneksport fra Norge til Israel ved å henvise til et regelverk som gjelder nettopp eksport fra Norge. Men det finnes som sagt ingen slik eksport.»

Klager fremholder videre at det ikke foreligger en slik avtale som NRK omtaler, men viser til en regjeringserklæring fra 1959, som er formulert slik:

«det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig»

Dette er ikke et forbud, slik NRK har skrevet, mener klager.

Klager medgir at det er åpent for eksport av våpen fra Nammos fabrikker i USA, og at det er amerikanske myndigheter som avgjør hvilke land som fabrikkene kan eksportere til.

«Norske myndigheter kan ikke bestemme USAs utenrikspolitikk. Nammo kan heller ikke uten videre si nei, på grunn av lovgivning i USA.»

Klager opplyser videre:

«NRK hopper derimot bukk over at siste eksport av våpen eller ammunisjon fra Nammos fabrikker i USA til Israel fant sted for om lag ti år siden. Formuleringen ‘Via USA leverer norske Nammo våpen til Israel’ (hentet fra ingressen), indikerer at eksport foregår nå. Det er heller ikke tilfelle.»

Klager opplyser også om Nammos eierskap:

«Nammo ble opprettet i 1998 som resultat av en sammenslåing av norsk, finsk og svensk ammunisjonsindustri. I dag er eierskapet 50% norsk og 50% finsk. Nammo er ikke et rent norsk selskap. Norske myndigheter bestemmer ikke alene. Og norsk lov gjelder i Norge, ikke andre steder.»

Når det gjelder Artikkel 3 fremholder klager at det er galt å skrive «norske våpen». Klager skriver:

«Hva vil det si at et våpen eller ammunisjon er norsk? Både juridisk og i politikken handler det om hvor det er produsert. Er det produsert og ferdigstilt i Norge, da er det norsk. Produksjonsland er også det som danner grunnlaget for samhandling mellom stater. Og når f.eks. EU bruker milliarder på sin forsvarsindustrielle satsing, er det denne definisjonen som brukes.
NRKs journalist ser ut til å ha laget sin egen definisjon, som handler om eierskap. Det gjør at saken etter vårt syn blir sterkt misvisende.»

Klager påpeker at denne forståelsen er bygget på at landene skal bestemme over sin egen produksjon og egen utenrikspolitikk.

«Dagens prinsipp er enkelt: USA bestemmer over amerikansk produksjon, i Norge bestemmer norske myndigheter. Åpner man for modeller der eierskap blir avgjørende, vil f.eks. amerikanske myndigheter kunne bestemme at norske bedrifter kan eksportere forsvarsmateriell direkte til Israel, hvis de er helt eller delvis eid fra USA.»

Klager viser til utsagnet i artikkelen fra statssekretær Eivind Vad Petersson, og skriver:

«Slik vi forstår statssekretærens utsagn bekrefter han rett og slett at M141 BDM opprinnelig gikk fra Nammos amerikanske produksjon til U.S. Army, men nå er observert i Israel. Da er det sannsynlig at amerikanske myndigheter har solgt eller donert våpnene dit.
Gitt konteksten i saken er det likevel mange som vil lese statssekretærens uttalelse som en bekreftelse på at norske våpen har havnet i Israel via USA. Det ville i så fall vært dramatisk og ulovlig. Men det har altså ikke skjedd. En slik fremstilling er enten uredelig, eller et tegn på at journalisten ikke har forstått skillet mellom de to helt ulike problemstillingene man får ved eksport fra Norge og eksport fra USA.»

Klager mener dessuten at Nammo burde fått mulighet til samtidig imøtegåelse i artikkelen. Nammo ble ikke kontaktet før publisering. Artikkelen inneholder beskyldning som ville ha vært et lovbrudd om den var sann, og det er en alvorlig anklage som de burde ha fått svare på, argumenterer selskapet.

Når det gjelder «nyhetspoenget» om at norske myndigheter ønsker å stramme inn, skriver klager:

«Akkurat her må norske myndigheter svare for hva de rent faktisk tenker, men såvidt vi kan se er heller ikke dette premisset korrekt. I dag er det slik at Norge kan kreve en såkalt sluttbrukererklæring når de selger våpen til et (alliert) land. Erklæringen er en avtale som gjør at det landet må spørre Norge dersom de en gang senere ønsker å videreselge våpen opprinnelig kjøpt fra Norge.
Det er likevel noen land, som USA, som ikke aksepterer dette. Dette handler antagelig om historiske årsaker og USAs dominerende rolle etter 2. verdenskrig. Uansett: USA signerer normalt ikke sluttbrukererklæringer, og Norge ber ikke om dem.
Så er det slik at norske myndigheter likevel i flere tiår helst hadde sett at systemet med sluttbrukererklæringer gjaldt alle land. Men det foregår ikke, slik vi forstår det, aktive norske fremstøt på dette området, og det har ikke vært noen endringer her på 40-50 år. Nyhetspoenget i NRKs sak ser ikke ut til å være reelt.
Myndighetene understreker også dette når de sier at et ensidig norsk krav ikke er aktuelt. Med andre ord ser det ut til at ingen ting endres nå.»

Videre reagerer klager på feil i Artikkel 1. Det er feil at 16-åringer jobber med å produsere våpen hos Nammo. Klager forklarer:

«Nammo har et samarbeid med flere videregående skoler i Innlandet. Ordningen heter ‘TAF-elev’.
(…) Elevene kan være utplassert i bedriften (i dette tilfellet Nammo) to dager i uken. I denne perioden er de formelt ikke ansatt i Nammo. De har ikke lærlingstatus eller lignende: De er elever, i hvert fall fram til våren det året de fyller 18.
De som er elever i TAF-ordningen, og er 16-18 år, deltar ikke i våpenproduksjon. De får derimot opplæring på CNC-maskiner. Der lærer de blant annet å lage deler og spesialverktøy i metall, etter å ha designet dem i 3D-programvare. Virksomheten er adskilt fra den vanlige produksjonen.»

TAF-ordningen er fireårig, og i de to siste årene, kan ungdommene få læringsstatus. «Tidligste start her er høsten det året de fyller 18. Lærlingene kan fra da av delta i vanlig produksjon», skriver klager, som konkluderer:

«(…) det er ganske enkelt slik at TAF-elevene som kommer på utplassering/praksisperiode hos oss og er 16 år, ikke er lærlinger, og ikke produserer våpen.»

Klager ber også PFU vurdere om VVP 3.7, om sitatbruk, er brutt. Nammos informasjonsdirektør, Thorstein Korsvold, svarte på NRKs spørsmål, men spørsmålet dreide seg om lærlinger og har begrenset relevans for problemstillingen om mindreårige.

«Her kan det se ut til at NRK har stilt spørsmålet i en kontekst (om eldre lærlinger), og brukt svaret i en annen kontekst (om yngre elever/barn). Dette kan oppleves som rotete eller uredelig.»

Klager redegjør for kontakten som Korsvold hadde med journalisten før publisering:

«Jeg sendte følgende tekst på epost til journalisten 27. februar kl 15:07:
‘Det ser ut til at de lærlingene som er hos oss, kommer først til oss etter to år på vgs-nivå. Med andre ord det året de fyller atten.’
Journalisten svarer oss på epost kl 15:08: ‘Innlandet og Raufoss vgs har bekreftet at de har lærlinger hos dere allerede førsteåret. De har også bekreftet at de produserer våpen og ammunisjon.’
Jeg svarer tilbake kl 15:19: ‘Det stemmer ikke med den informasjonen jeg nettopp fikk.’»

Klager skriver at det er en gåte for dem hvordan NRK kan publisere en slik artikkel når både Nammo og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (som er sitert i artikkelen), forteller at man må være snart 18 eller over 18 for å kunne delta i våpenproduksjon.

«NRK fikk (…) informasjonen både muntlig og skriftlig, men valgte likevel å publisere med vinklingen om 16-åringer (‘barn’) i våpenproduksjon.»

Klager understreker at dekningen er en belastning for Nammo og selskapets ansatte.

«Nå i juni deltok noen av Nammos ansatte på en konferanse i Oslo. Utenfor stod 500-600 demonstranter og ropte slagord med navnene til våre ansatte og ‘Hvor mange barn har du drept i dag?’»

Og:

«Påstanden om norsk eksport til Israel innebærer også en beskyldning om lovbrudd. Det gjør saken ekstra alvorlig. I en av sakene ble journalisten ettertrykkelig, gjennom flere samtaler før publisering, informert om at norske våpen ikke eksporteres til Israel. Den samme journalisten ble i en annen sak tydelig informert om at barn ikke deltar i våpenproduksjon.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

NRK innrømmer at det er blitt publisert feil, og beklager dette.

Mediehuset viser først til Artikkel 1:

«I artikkelen publisert (…) står det flere steder at lærlinger ned i 16-årsalderen jobber med våpenproduksjon hos Nammo, og dette løftes også fram som ingresspoeng i saken. Det er ikke dekning for en slik påstand, og dette burde vært fanget opp før publisering av vår sak.»

NRK opplyser at opplysningen stammer fra fylkeskommunedirektør i Innlandet, Tron Bamrud. Like fullt medgir NRK at redaksjonen fikk andre opplysninger av både Nammo og kunnskapsministeren, og at artikkelen burde vært endret før publisering.

«Etter dialogen med Nammo om mulig minnelig løsning har vi tatt ut de feilaktige opplysningene av saken. Vi har også tatt ut sitatene fra SVs stortingsrepresentant Grete Wold, som uttalte seg ut fra det feilaktige premisset om at det var 16-åringer som jobbet med våpenproduksjon (denne endringen er gjort i forståelse med Wold)», skriver NRK.

Når det gjelder Artikkel 2, er NRK uenig i at den er feilaktig:

«En av problemstillingene som diskuteres er muligheten for at Nammo-våpen produsert i USA kan bli solgt, videresolgt eller donert til Israel, siden dette er tillatt etter amerikanske regler. Vi er ikke enige i at ‘saken skaper et tydelig inntrykk av at Norge sender våpen til Israel’, slik Nammo skriver i sin klage. Vi mener det kommer helt tydelig fram i saken at det handler om våpen produsert i USA, og som dermed er underlagt amerikanske regler for våpeneksport.»

Samtidig skriver NRK:

«I den opprinnelig publiserte versjonen av saken var det enkelte formuleringer som kanskje kan tolkes i retning av at dette gjelder våpen produsert i Norge, eller at dette er en type eksport som pågår i dag. Disse formuleringer kunne vært mer presise, men slik NRK ser det var ikke disse unøyaktighetene av en slik karakter at de utgjør et brudd på god presseskikk.»

Uansett har NRK gjort presiseringer i artikkelen etter at PFU-klagen ble mottatt, for å gjøre artikkelen tydeligere.

Videre innrømmer NRK at Nammo burde vært kontaktet før publiseringen av Artikkel 3.

«Nammo ble omtalt flere steder i saken, men ble ikke kontaktet for samtidig imøtegåelse før saken ble publisert. Det burde de ha blitt, og som Nammo skriver i sin klage ble dette beklaget samme dag, både overfor dem og i en redaksjonell merknad lagt inn øverst i artikkelen. Nammo fikk tilbud om å kommentere saken senere samme dag, men takket nei til dette. Det ble i stedet lagt inn en lenke til et debattinnlegg Nammo tidligere hadde sendt til Aftenposten, der de avviser påstander om at norske våpen blir solgt til Israel.»

I tillegg gjorde NRK presiseringer i teksten, fordi det også her var enkelte formuleringer som kunne «skape usikkerhet om våpen produsert i Norge har blitt solgt til Israel».

Samtidig skriver NRK:

«(…) men også når det gjelder denne artikkelen vil vi anføre at det kommer fram at dette handler om videresalg eller donering fra amerikanske myndigheter. Det står ikke noe sted i saken at våpen produsert av Nammo i Norge har havnet i Israel, og da kan vi heller ikke være enig i at det fremmes noen feilaktige påstander om dette.»

Avslutningsvis påpeker NRK at Norges behov for samarbeid med allierte land kan komme i motstrid med behovet for kontroll på videresalg av våpen knyttet til norskeide produsenter, og at det er gjenstand for en løpende politisk debatt.

«Når det gjelder Norge og norske myndigheters ansvar for videresalg av våpen fra andre land, er det også et moment at den norske stat har betydelige eierandeler i de norske våpenprodusentene. Staten er majoritetseier i Kongsberg Gruppen, som eier 49,9 prosent av det finske eierselskapet Patria. Dette selskapet eier 50 prosent av aksjene i Nammo, mens den norske stat eier de resterende 50 prosent.

NRK mener det er viktig å drive journalistikk på dette området og gi publikum kunnskap om et viktig tema. Da er det også viktig at vi er presise i vår journalistikk, og ikke bidrar til å skape eller forsterke misoppfatninger om norske våpenprodusenter. Selv om vi mener at det ikke er påvist direkte feil i beskrivelsen av videresalg eller donasjoner til Israel i de innklagede sakene, ser vi at upresise formuleringer også kan bidra til å skape feilaktige inntrykk. Dette har vært en viktig påminnelse for oss, og vi vil bestrebe oss på å øke presisjonsnivået i framtidig dekning av disse sakene.»

Klager viser til NRKs anførsel om at det kommer tydelig frem av Artikkel 2 at saken handler om våpen produsert i USA. Det er klager uenig i.

«Vi minner om ingressen i NRKs sak: ‘Via USA leverer norske Nammo våpen til Israel’. Vi har ellers pekt på flere andre forhold i teksten som vi mener styrker forståelsen av at det handler om eksport fra Norge, evt via USA, til Israel, i vår opprinnelige klagetekst.»

Videre skriver klager om Artikkel 3:

«I saken ‘Ønsker å bli spurt før norske våpen videreselges’ argumenterer også NRK med at det ikke eksplisitt er skrevet om norskproduserte våpen som har gått til Israel. Vår oppfatning er likevel fortsatt at det er inntrykket som skapes. Vi minner også her om tittelen ‘Ønsker å bli spurt før norske våpen videreselges’. Også her underbygger ingressen at det handler om norske våpen til USA: ‘Norske våpen kan ha havnet i Israel via USA’.»

Klager påpeker at begge sakene omtaler det norske eksportkontrollregelverket, og ifølge klager er dette regelverket bare relevant dersom det gjelder norskproduserte våpen.

NRK påpeker at upresis formulering ikke er det samme som en direkte feilaktig formulering. NRK skriver:

«Ordet ‘via’ betyr eksempelvis ‘gjennom, ved hjelp av’. Når det i vår ingress sto ‘(v)ia USA leverer norske Nammo våpen til Israel’, betyr ikke det nødvendigvis at dette må gjelde våpen produsert i Norge. Det kan også bety, som det framkommer i artikkelen, at det gjelder våpen produsert ved en av Nammos fabrikker i USA, og som opprinnelig ble solgt til US Army.»

Videre mener NRK at det er en interessant diskusjon hva som er et «norsk» våpen. Svaret på dette er ikke fullt så entydig som det klager argumentere for, ifølge NRK.

«Dette handler om våpen som er produsert av et delvis norskeid konsern med hovedkontor på Raufoss og en tydelig norsk identitet. Den norske stat er marginal majoritetseier av Nammos avdelinger i USA gjennom sitt eierskap i Nammo og Kongsberg Gruppen.

Hvorvidt Norge har et politisk eller moralsk ansvar for videresalg eller donasjoner til tredjeparter er som tidligere nevnt en løpende politisk diskusjon, og våpenprodusentene må naturligvis forholde seg til reglene som gjelder for de landene de er til stede. Men det statlige, norske eierskapet er en sentral del av diskusjonen, og vi er ikke enige i at det er noe brudd på god presseskikk at det i enkelte sammenhenger brukes begreper som ‘norske våpen’ i debatten – selv om vi er enige i at vi bør bestrebe oss på å formulere oss så presist som mulig i vår omtale»

Nammo klaget inn tre medier parallelt:
24-187 NRK
24-188 Aftenposten
24-189 Harstad Tidende