PFU-sak 24-196Adv. Hanne Wold Johansen pva klienter mot Telemarksavisa

Klager er advokat Hanne Wold Johansen som representerer de etterlatte etter Oliver Rand Rønning som ble drept 26. november 2023. Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• ·3.2 – kildekritikk og opplysningskontroll
• ·3.9 – hensynsfullhet i arbeidsprosessen
• ·4.1 – saklighet og omtanke
• ·4.3 – privatliv og personvern, ettermæle
• ·4.6 – hensyn til pårørende
• ·4.14 – samtidig imøtegåelse

Klager viser til en artikkel fra 21. juni, «Medisinske funn i Hovenga-drapet: Vold, graviditet, diagnoser», og skriver: «I sin omtale av rettsmedisinske funn går TA unødvendig langt i gjengivelsen av svært personlige helseopplysninger vedørende avdøde som utgjør en unødig belastning for de etterlatte og som ikke er relevant for skyldspørsmålet i saken. Omtalen bryter med VVP 4.3 og 4.6.»

Videre vises det til en artikkel fra 18. juni, «Drapstiltalt (19) forteller om mørkt forhold med fokus på kannibalisme og vold», og skriver «I sin omtale av tiltaltes forklaring gjengir TA en rekke stigmatiserende påstander som i liten eller ingen grad har rot i virkeligheten. Særlig overskriften […]. Omtalen bryter med VVP 4.1, 4.3 og 4.6.»

Men hovedankepunktet mot TA, gjelder imidlertid direkterapportering på egne nettsider i deres «Livestudio», skriver klager, og legger med artikkelen: «Livestudio: Følg rettssaken i Hovenga-drapet direkte».

Klager skriver: «Her er det tilnærmet rapportert fra sekund til sekund gjennom hele rettssaken uten tilsynelatende noen redaksjonell vurdering av de (presse)etiske hensyn en redaksjon bør ta i omtale av en drapssak, en avdød person og dennes etterlatte. Vi mener dekningen i sin helhet, gjengitt over 110 sider, bryter med en rekke punkter i VVP.

Se eksempler vedlagt som klager mener i «seg selv – eller sett i sammenheng med den samlede omtalen – vurderes som brudd på god presseskikk».

Overordnet anfører klager at:

1. 1.
   TA har ikke utvist nødvendig kildekritikk eller tatt seg tid til å verifisere sannheten i de opplysningene som ble gjengitt ved å rapportere i realtid fra forklaringene som ble gitt i retten. Dette bryter med VVP 3.2
2. 2.
   TAs omtale av detaljer fra tiltaltes og etterlattes forklaringer er svært lite hensynsfull og utnytter mennesker i en svært sårbar situasjon. Dette bryter med VVP 3.9
3. 3.
   En ufiltrert og detaljert gjengivelse av tiltaltes forklaring er ikke saklig og omtenksom presentasjon. Dette bryter med VVP 4.1
4. 4.
   En ufiltrert og detaljert gjengivelse av forklaringer og sakkyndig uttalelser i retten fremhever personlige forhold som er saken uvedkommende. Gjengivelse av tiltaltes ordbruk er også svært stigmatiserende. Dette bryter med VVP 4.3
5. 5.
   TAs ufiltrert og detaljerte gjengivelse av tiltaltes og sakkyndiges forklaringer er hensynsløs og viser ingen hensyn ovenfor de etterlatte og avdødes ettermæle. Dette bryter med VVP 4.6.
6. 6.
   Gjengivelse i realtid ga ingen mulighet for samtidig imøtegåelse fra de etterlattes bistandsadvokat. Det ble heller ikke gjort forsøk fra TAs side på å innhente samtidig imøtegåelse. Dette bryter med VVP 4.14.

Klagen avsluttes slik: «Vi mener denne saken er godt egnet for PFU til å trekke opp grensedragningen for hva og hvordan redaksjoner kan direkterapportere fra rettsmøter i straffesaker. Åpenhetsprinsippet i norske domstoler er svært viktig, og pressen utøver en svært viktig samfunnsrolle i sin oppfølging av retts- og kriminalsaker. Samtidig er det helt avgjørende at det utvises et profesjonelt og aktsomt skjønn fra redaksjonene i hva som gjengis i offentligheten. Dersom søken etter tabloide vinklinger og «klikk» gjør at opplysninger unødig – og til stor belastning for pårørende og etterlatte – gjengis i offentligheten, vil man trolig kunne se en utvikling hvor forsvarere og bistandsadvokater i langt større grad vil begjære referatforbud og/eller lukkede dører i rettsmøter nettopp med henvisning til presseetiske overtramp.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Telemarksavisa (TA) mener å ha dekket denne saken i tråd meg god presseskikk.

Det opplyses innledningsvis at denne saken er svært spesiell. Avisen skriver: «De to involverte levde, ifølge rettsforhandlingene, i et forhold preget av vold og parallelle virkeligheter. For å gjengi de forholdene som det ble lagt fram i retten kan ha ført til døden, er det umulig å ikke gi et visst innsyn i noen av disse detaljene. Det er likevel mye vi har utelatt. Samtidig har vi gjengitt forhold som kan ha mye å si for både skyldspørsmål og straffeutmåling. Vi mener vi heller ikke - i hovedsak - har vært mer detaljert enn andre som dekket saken.»

Som svar på VVP 3.2, skriver avisa: «TA var til stede på rettssaken hele tiden. Slik retten er lagt opp så kommer forklaringene løpende. I sum var rettssakens dekning preget av balanse. Alle sider kom fram i vår dekning, samlet sett. Med sterkt motstridende forklaringer er det naturlig nok forhold i vitneforklaringer som står mot hverandre. Retten som avgjør om opplysningene som kommer fra er korrekte, men vi dekket saken, i henhold til god presseskikk, slik vi ser det. Vi var til stede og rapporterte fra retten hver dag av forhandlingene - nettopp for å få denne balansen.»

VVP 3.9: «Dette var en fryktelig sak. Men vi vil kategorisk avvise at vi har misbrukt andres følelser eller sviktende dømmekraft. Vi var snarere mer i kontakt med avdødes far, enn kanskje i noen tilsvarende saker noen gang. Vi var periodevis daglig i dialog. Og ble altså også invitert til avdødes begravelse, som en del av den kontakten. Siden avviste han imidlertid kontakt med oss.»

VVP 4.1: «TA la stor vekt på omtanke i dekning av denne saken. Og diskuterte mye hvordan det skulle løses best mulig, de ganske dramatiske forholdene tatt i betraktning.
Antydningene til at skildringene fra retten gikk rett til publisering er ikke korrekt. Alt ble vurdert både på stedet - og videre i TAs redaksjonsledelse.»

VVP 4.14. «Under rettssaken prøvde vi å ta kontakt med klager. Avdødes mor ga et intervju. Avdødes far ville ikke snakke med oss. Vi ble bryskt avvist. Men vi var i hyppig kontakt med klagers advokat.»

VVP 4.3: «Sakens kompleksitet krevde at vi måtte omtale en rekke forhold, som førte opp til den dramatiske utgangen. For å dekke denne rettssaken så var parets spesielle forhold en sentral del av saken. Normalt personlige og private forhold var en svært sentral del av saken og dermed relevant for dekningen. Vi opplyste at obduksjonen tydet på at avdøde hadde blitt utsatt for omfattende vold i tiden før drapet. Dette er relevant for skyldspørsmålet og straffeutmålingen og var en sentral del av rettsforhandlingene.
Flere forhold er naturlig av privat karakter. Obduksjonen viser at Oliver trolig ikke var gravid. Oliver hadde sagt til tiltalte at han var gravid og derfor måtte til legevakta på drapskvelden.
Dette var et punkt av vesentlig betydning for å forstå hva som foregikk mellom tiltalte og fornærmede like før drapet, og hadde allerede vært omtalt i flere medier.
Det var derfor av relevans for rettsforhandlingene og av offentlig interesse å opplyse at det ikke var slik.
I og med at påstanden om mulig graviditet var offentlig kjent fra tidligere, er det også vanskelig å se at det skulle være ekstra belastende for de etterlatte at dette ble avkreftet.
TA gjengir i nøkterne ordelag obdusentens beskrivelse av de dødelige skadene og volden som medførte disse skadene. Vi siterer ham blant annet på at:
“Vi har funnet merker og bruddskader etter minst sju slag, men det kan sikkert ha vært opp mot ti-tolv slag,” og vi opplyser om massive brudd i kraniet.
Dette er åpenbart svært belastende for etterlatte, men absolutt relevant for straffeutmåling og dessuten opplysninger som var kjent for de etterlatte. Det er ikke noe brudd med pressens tradisjoner eller kjøreregler å gjengi obduksjonsrapportens fakta om skader på et drapsoffer.»

4.6. «En slik sak som dette vil uansett være en sterk påkjenning for pårørende. Vi kan ikke se at vi kunne dekke dette uten de elementene vi har med. TAs dekning avviker heller ikke vesentlig fra andres dekning av saken. Klager hevder at TA i vår omtale av tiltaltes forklaring gjengir en rekke stigmatiserende påstander som i liten eller ingen grad har rot i virkeligheten, og viser særlig til overskriften «Drapstiltalt (19) forteller om mørkt forhold med fokus på kannibalisme og vold».
Det er forståelig at etterlatte opplever dette tungt og stigmatiserende, men det handler om kjernen i hvorfor tiltalte nekter straffskyld.
Tiltaltes forklaringen bygger på at det unge paret levde i en slags fantasiboble, der de undertrykte og overvåket hverandre, sterkt inspirert av dataspillet «The Coffin of Andy and Leyley», der kannibalisme, vold og isolasjon er sentralt.
Tiltaltes påstand understøttes blant annet av at paret, like før Oliver ble drept, søkte folkeregisteret om å skifte navn til Andrew og Ashley Graves.
Påstanden er ikke i tråd med en objektiv virkelighet, men hadde absolutt rot i virkeligheten, slik tiltalte sier han opplevde den forut for drapet.

Etter TAs syn har vi dekket en vond og spesielt krevende sak, ved både å legge vekt på balanse og omtanke. Men vi har også hatt et behov for å synliggjøre hva saken handlet om og hvilke forhold som førte opp til den tragiske utgangen.
Dessverre er en slik sak en omfattende påkjenning for de pårørende. Vår sympati går til dem som har opplevd dette. Ikke minst avdødes far som vi har lært å kjenne.
Det har imidlertid vært umulig å dekke dette skikkelig uten at noe belastende informasjon har kommet fram. Men i lys av en krevende balanse, mener vi likevel at den er dekket i tråd med god presseskikk.»

Klager mener at Telemarksavisas svar underbygger klagers påstand om lokalavisens manglende forståelse og vurderingsevne når det kommer til direkterapportering fra straffesaker. Klager skriver; «Hovedanførselen i vår klage er ikke enkeltelementer i Telemarksavisa sin dekning av rettsforhandlingene, men det er den samlede direkterapporteringen. Vi mener pressens samfunnsoppdrag ville vært tilfredsstillende ivaretatt uten den detaljerte direkterapporteringen, og i større grad gjennom gjennomarbeidede nyhetsartikler som gir en relevant og balansert fremstilling av rettsdagen.

Vi mener det faller på sin egen urimelighet å hevde at 110 sider med gjengitte sitater fra rettsforhandlingene er nødvendig for å, som Telemarksavisa hevder, synliggjøre hva saken handlet om og hvilke forhold som førte opp til den tragiske utgangen. Vi deler ikke Telemarksavisa sitt syn på at de har lagt vekt på balanse og omtanke i sin omtale.

Det er verdt å minne om at det er en kutyme i Norge å ikke be om at forhandlingene skal skje for lukkede dører eller med referatforbud når særlig sensitive opplysninger fremlegges for retten, selv om det finnes rettslig grunnlag for det. Bakgrunnen for dette er nettopp at norsk presse i all hovedsak gjør gode redaksjonelle vurderinger av hvilket opplysninger som gjengis til offentligheten, i tråd med Vær Varsom plakaten.

Denne praksisen mener vi det er viktig å bevare.

Vi ser derfor med bekymring på en utvikling hvor medier, og særlig lokalmedier, tilnærmet ufiltrert direkterapporter fra rettsmøter – noe denne saken er et godt eksempel for. En slik utvikling mener vi samfunnet ikke er tjent med da det vil resultere i økt grad av lukkethet i rettspleien.Oppsummert er det vår påstand at både enkeltstående opplysninger og den samlede direkterapporteringen i denne saken bryter med god presseskikk.»

Telemarksavisa mener det kommer opp nye aspekter klagers replikk. «Vi registrerer også at enkeltelementer i vår dekning nå ikke blir sett på som hovedanførsel, men den samlede rapporteringen. Til det må vi understreke at desto mer krevende og omfattende en sak er, desto viktigere er det å få med totalbildet av rettsforhandlingene.
Det at dekningen er omfattende kan ikke være negativt, men snarere en forutsetning for å løfte fram helheten.»

TA skriver at avisen har stor respekt for at klager har opplevd hele denne saken svært belastende. «Men vi mener at vår grundige og omfattende dekning er preget av nettopp behovet for både balanse og for å synliggjøre alvorsgraden i denne dramatiske saken.»

TA mener den endrete vektleggingen i dette tilsvaret,» åpner for en ny nærmest prinsipiell gjennomgang av omfang, totalbelastning, løpende rapportering og balanse.

Vi mener, gjennom grundig svar på første klagen, å ha sannsynliggjort behovet for omfattende dekning og påpekt det presseetiske grunnlaget for vår dekning.
Vi mener det er i tråd med god presseskikk å tilstrebe så omfattende og grundig dekning av domstolens arbeid som praktisk mulig».

Avisen avslutter slik «På generelt grunnlag kan vi si at tilsvar to, åpner for en svært interessant debatt. Den tar vi gjerne del i. Imidlertid har vi først og fremst forholdt oss til den første klagens hovedanliggende i vår gjennomgang.»