Brudd
Elin Herjehagen mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
31.01.2024
Saksnummer
23-268
PFU-sak 24-210Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) mot Drammens Tidende
Presseetiske temaer
Drammens Tidende brøt ikke god presseskikk
Drammens Tidende nektet SIAN å slippe til med tilsvar til påstander om høyreekstremisme og spredning av hatefullt budskap. PFU uttalte at SIAN selv har som hovedaktivitet å ytre seg i offentligheten, og at tilsvarsretten ikke var utløst fordi det gjaldt karakteristikker av et politisk budskap, som inngår i en løpende meningsutveksling.
Ikke brudd
Relevante punkter i VVP
Innklagede publiseringer
Drammens Tidende publiserte et debattinnlegg om en markering fra Stopp islamiseringen av Norge (SIAN).
SIAN ønsket å svare på innlegget, men ble nektet dette.
PFUs uttalelse
Drammens Tidende (DT) publiserte i september 2024 et debattinnlegg fra seks lokalpolitikere. Innlegget handlet om hvordan man lyktes i å lage alternative arrangementer da Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) hadde markering på Strømsø torg i Drammen. Politikerne beskrev SIAN som en «høyreekstrem» gruppe som sprer «hatefull retorikk».
Klager:
SIAN ønsket å svare på innlegget, og mente DT brøt god presseskikk da avisen ikke ville publisere tilsvaret som de sendte redaksjonen. Å bli kalt høyreekstrem er en stygg og uriktig anklage, anførte klager. Det samme gjelder påstanden om at de sprer et hatefullt budskap. Organisasjonen har aldri uttalt noe som kan betegnes som hatefullt, argumenterte klager. Klager opplyste at DT ikke gikk i dialog med dem om hva som eventuelt måtte endres i tilsvaret for at det skulle kunne publiseres.
Mediet:
Drammens Tidende mente SIAN ikke hadde tilsvarsrett. Avisen opplyste at SIANs leder hadde uttalt seg i tidligere dekning, i en nyhetsartikkel publisert i forkant av markeringen som organisasjonen holdt i Drammen. SIANs politiske markering var del av en løpende debatt, og innlegget fra politikerne var et svar på markeringen, mente DT. Avisen fremholdt at det ikke er kontroversielt å omtale SIAN som ekstrem, ei heller budskapet som hatefullt. Formuleringene er milde sammenlignet med SIANs «kompromissløse uttrykk», skrev DT. Avisen fremholdt også at innlegget som SIAN sendte redaksjonen, ikke holdt seg til saken, og hadde et innhold som brøt med god presseskikk.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.15, som sier at den som utsettes for angrep, snarest mulig skal få muligheten til å komme med et tilsvar.
Avviste tilsvarsretten
PFU merker seg at SIAN ba om å få komme med et tilsvar, og at DT ikke ville publisere dette. PFU merker seg også at DT fremholder i tilsvarsrunden at innlegget som SIAN ønsket publisert, brøt med god presseskikk, og derfor ikke kunne publiseres.
Utvalget ser imidlertid at DT ikke ga klager tilbakemelding om innleggets innhold. I en epost til klager ga redaksjonen heller uttrykk for at innlegget ikke skulle publiseres på grunn av prioriteringer, og fordi det innklagede debattinnlegget først og fremst var rettet mot noen andre.
Det presseetiske spørsmålet i denne PFU-saken blir dermed om DT hadde rett til å nekte SIAN på et slikt grunnlag, som i praksis betyr at organisasjonen ikke hadde tilsvarsrett.
Karakteristikk av et politisk budskap
PFU kan forstå at klager oppfatter formuleringer i det innklagede debattinnlegget som et angrep. Innlegget handler også utvilsomt om SIAN, og markeringen som organisasjonen gjennomførte. Samtidig påpeker PFU at SIAN er en organisasjon som har som hovedaktivitet å ytre seg i det offentlige rom. Organisasjonen leverer kraftige utspill som provoserer og opprører mange.
I lys av dette, og den løpende debatten som SIAN er en del av, finner PFU at det ikke var presseetisk påkrevet å slippe til SIAN med et tilsvar i dette tilfellet. Politiske aktører må akseptere sterke karakteristikker av deres budskap i en løpende debatt, uten at det nødvendigvis utløser tilsvarsretten. PFU viser til at den som utsettes for et angrep har tilsvarsrett, «med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling», jf. VVP 4.15.
Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. november 2024
Ellen Ophaug,
Kjersti Thorbjørnsrud, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg, Ole Kristian Bjellaanes
Klagen
Klager er Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). SIAN mener Drammens Tidende har brutt god presseskikk fordi avisen nektet å slippe til organisasjonen med et tilsvar, jf. VVP 4.15.
Ifølge klager ble SIAN nektet å svare på innlegget med begrunnelse i at det rettet seg mot Høyre og Frp, ikke mot SIAN. Klager mener imidlertid at SIAN ble angrepet og skulle fått svare.
«Innleggets overskrift og første avsnitt anklager noen for å være høyreekstreme. Forfatterne peker ikke på Høyre og FrP, men på SIAN.»
SIAN reagerer på å bli kalt høyreekstrem. Merkelappen stemmer ikke, mener organisasjonen, og viser til en rapport fra Politihøgskolen om høyreekstremisme i Norge.
Anklagen om å være høyreekstrem er alene nok til å utløse tilsvarsrett, mener SIAN. Avslutningsvis skriver organisasjonen.
«Meningsinnlegget dreier seg om distraksjonsarrangementet på Bragernes samtidig som SIAN hadde politisk markering på Strømsø. Enhver står fritt til å fremsette sjikanøse påstander, men redaktørstyrte medier står ikke fritt til å ignorere tilsvarsretten når mediet slipper til sjikane.
Jeg legger til grunn at det for øvrig ikke er noe å utsette på noen del av innholdet i mitt tilsvar, idet redaktøren ikke har anført noe slikt.»
Mediets svar
Drammens Tidende (DT) avviser å ha brutt god presseskikk.
For det første argumenterer avisen for at klagers tidslinje er feil.
«Den første saken i tidslinjen er ikke leserinnlegget Thorsen henviser til.
27.8.24 publiserte Drammens Tidende en sak hvor Thosen er intervjuet (se vedlegg), hvor lokalt næringsliv uttrykker frustrasjon over Sians valg av Strømsø torg som arena for sin politiske markering. Med den konsekvens at butikker, cafeer og serveringssteder må stenge i prime time på en lørdag.»
DT opplyser at leder i SIAN, Lars Thorsen, uttalte seg i denne artikkelen, og at han der avviste at deres markering fikk konsekvenser for næringslivet på torget.
«Som reaksjon på denne redaksjonelle saken, leverte seks folkevalgte fra Ap, V, Sp, MDG,
PS og SV et meningsinnlegg. Det er således del av en vanlig, politisk polemikk, hvor de seks
kommer med et tilsvar til Sians markering. Deres innlegg utfordrer særlig Frp.»
«Det er del av løpende meningsutveksling. Og det er ikke snakk om noe angrep», skriver klager.
For det andre viser DT til at SIAN er en organisasjon som selv deltar aktivt i debatten, og at PFU tidligere har uttalt at man da må tåle mye av sine motstemmer.
«Vi oppfatter det ikke kontroversielt å omtale Sian som ekstrem eller at budskapet er hatefullt.
Det må politiske meningsmotstandere få lov til å uttrykke i meningsinnlegg, og er milde formuleringer sammenlignet med Sians kompromissløse uttrykk. Et enkelt google-søk viser at det ikke er en uvanlig omtale.»
DT opplyser også at Thorsen er dømt for hatefulle ytringer.
For det tredje argumenterer DT med at klagers innlegg bryter med Vær Varsom-plakaten, og at det derfor ikke kunne publiseres.
«Thorsens innlegg holder seg ikke til saken i det hele tatt og har ingen anstendig, publiserbar form.
Innlegget Thorsen har levert handler ikke om å imøtegå påstander. Det inneholder først og fremst en rekke med Sian-propaganda, fullt av udokumenterte påstander.»
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder at god presseskikk er brutt.
Klager mener det er irrelevant å se på artiklene forut for det innklagede meningsinnlegget. «Det eneste relevante spørsmålet er om det i meningsinnlegget som dels karakteriserer oss og dels utfordrer FrP, finnes utsagn som objektivt sett gir tilsvarsrett.»
Videre skriver klager:
«At DT ikke oppfatter det kontroversielt å omtale Sian som hatefulle høyreekstreme provokatører bør ikke overraske noen. DT opptrer som politiske aktivister, ikke journalister.
(…)
Vi har aldri uttalt noe som kan betegnes som hatefullt (I den grad dommen mot meg skulle være relevant her, hvilket den ikke er, skyldesslutningen at dommeren ignorerte frifinnende tekst i bevismaterialet). SIAN hegner om menneskerettighetene og rettsstatens prinsipper (ref vedtektene).»
Klager understreker at DT aldri gikk i dialog om innholdet i hans tilsvarsartikkel før refuseringen.
Drammens Tidende hadde ingen flere kommentarer.
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: