PFU-sak 24-227Marcus og Martinus Gunnarsen mot Dagbladet

Klager er Kjell Erik Gunnarsen, far og manager, på vegne av Marcus og Martinus. Han anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager skriver:

«Etter at Marcus og Martinus deltok for Sverige i Melodifestivalen, og senere Eurovision har de blitt hetset og mobbet av norsk media. De har blitt kalt for landssvikere og Quisling i store norske medier.

Vi mener at å bli sammenlignet med Norges største forræder og Nazitopp er å bryte med Vær Varsom-plakaten. Skal det være lov å kalle Marcus og Martinus for Quisling i offentlige medier? Det bør det jo ikke, hvor går grensen for hva som er greit selv om du er en stor avis ….

Her er det to unge norske menn som står ovenfor en ekstrem tøff påkjenning, hvor de må takle slike påstander fra en av våre største aviser.

Vi mener dette bryter med god presseskikk da dette er rettet personlig mot Marcus og Martinus mens de er i Malmø og gjør seg klare til verdens største musikkonkurranse.»

Klager mener unnskyldningen som ble publisert i Dagbladet torsdag 9. mai, ikke er en unnskyldning, kun er forklaring på hvorfor journalisten skrev det han skrev.

Lenke til artikkelen 9. mai:

https://www.dagbladet.no/kultur/beklager-gutter/81380234

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk på alle punkter, og skriver:

«Den innklagede artikkelen er en anmeldelse i forbindelse med første semifinale i Eurovision-uka i Malmö i mai 2024. Eurovision er verdens største musikkonkurranse, og klager deltok for vertsnasjonen Sverige med bidraget 'Unforgettable'. Dagbladets anmeldelse er en såkalt 'låt for låt'-anmeldelse, et format med liveanmeldelser, som er blitt svært vanlig i norske medier de seinere åra.

(...)

Det vakte naturlig nok betydelig oppsikt da det ble kjent at duoen skulle opptre under svensk flagg i verdens største musikkonkurranse. Det er en kjent sak at Norge og Sverige har en vennskapelig rivalisering i forbindelse med konkurransen – ikke ulikt på idrettsarenaen, for eksempel langrenn. Dette var også første gang et svensk Eurovision-bidrag ble framført av artister uten svensk pass.

Som tabloidavis er underholdning blant Dagbladets aller viktigste satsingsområder. Eurovision regnes som verdens mest sette sangkonkurranse, og er blant de mest sette live-showene i verden. Interessen i Norge er enorm. Dermed er Eurovision midt i origo av hva Dagbladets lesere forventer at avisa dekker tett.»

Dagbladet viser til at avisen har lange tradisjoner for anmeldelser av Eurovision-bidragene: «Skildringene er fargerike og proppfulle av humor, ironi og sarkasme, samtidig som de skrevet av svært kompetente anmeldere. Slik speiler på mange måter anmeldelsene selve programkonseptet, som er kjent for tidvis høyt nivå, pakket inn i en ekstravagant og fargerik stil. Det er dette fansen elsker, og kritikerne elsker å hate, ved Eurovision.

Også flere andre medier, både i Norge og internasjonalt, bruker en liknende tone i omtale av programmet. For eksempel er den legendariske BBC-kommentatoren Graham Nortons syrlig sarkastiske karakteristikker noe som millioner av briter og europeere forbinder med showet.»

Dagbladet skriver videre:

«Den frie kritikken og kommentaren er en svært viktig del av norsk offentlighet og debatt. Den er også vernet av ytringsfriheten. Dette omfatter avisers

lederartikler, kommentarer, anmelderi og karikaturtegninger. I en redaksjonell kommentar, er takhøyden større enn i en nyhetsartikkel, slik PFU gjentatte ganger har slått fast. Det skal være rom for harselas, ironi, humor og karakteristikker – å bruke den språklige verktøykassa.

En anmeldelse er en kritisk gjennomgang av et verk, gjort av en kvalifisert fagperson.

Vurderingen er subjektiv, og må regnes som en kommentarartikkel. I det innklagede tilfellet fungerer den som en begrunnelse for hvorfor anmelderen mener låta fortjener terningkast tre. Men anmeldelsen setter også Eurovision-bidraget inn i en aktuell kontekst.

(...)

Hele kritikkens vesen baserer seg på en ærlig mening frigjort fra artistens egne synspunkter. En anmeldelse er ofte utgangspunkt for diskusjon og debatt, og en viktig motvekt mot kommersielle forsøk på påvirkning. Spesielt i et så gjennomkommersialisert konsept som Eurovision, er det Dagbladets mening at den frie kritikken spiller en viktig rolle. Motstridende synspunkter og svar på kritikk tas gjennom svar i samme avis, eventuelt andre medier.

Selv om en anmeldelse er en subjektiv vurdering, er redaktøren selvsagt ikke fritatt ansvaret for at god presseskikk følges. Dagbladet er svært bevisst på dette, og det er vår mening at presseetiske hensyn er fullt ut ivaretatt i det innklagede tilfellet.

(...)

Det er neppe nødvendig å gi PFU en historietime om Nasjonal Samling-leder Vidkun Quisling og hans betydning i norsk historie. Derimot mener vi det er relevant å se nærmere på hva selve ordet 'Quisling' egentlig rommer i 2024.

En 'quisling' har siden 1933 vært et begrep som brukes om landssvikere, ifølge Store Norske Leksikon (SNL). Men allerede under okkupasjonen i 1940-1945 var det også knyttet galgenhumor til begrepet. 'En quisling' ble brukt om en tokroneseddel, mens en enkroneseddel ble kalt en 'usling'. Meningen var at det gikk 'to uslinger på en quisling', ifølge SNL.

Også i Det norske akademis ordbok henvises det til en spøkefull betydning av ordet, fra Kjetil Rolness’ bok 'Elvis Presley' fra 1998: '[s]kal Elvis tas på alvor som politisk aktør, må han for all tid stemples som rockens quisling, en forræder uten like i underholdningshistorien'.

(...)

Også her hjemme har ordet nylig vært debattert i forbindelse med Eliteseriekampen mellom Tromsø og Bodø/Glimt i oktober. Få dager før kampen dukket et banner med påskriften 'Quislings siste dager Alfheim 19. okt.' opp. Banneret viste til datoen for det første oppgjøret i 'Nordens Paris' etter at trener Gaute Helstrup og midtstopper Jostein Gundersen forlot Tromsø til fordel for Bodø/Glimt før inneværende sesong.

Reaksjonene på overgangen var krasse, ordbruken likeså. Banneret ble blant annet omtalt i iTromsø og NRK. Det ble fjernet av en privatperson, som likevel sa at hun ikke ble fornærmet av det. Det ble heller ikke komiker og Bodø/Glimt-supporter Erlend Osnes, som ble intervjuet av NRK. Han uttalte: 'Quisling' er et så forslitt uttrykk at det er ingen som legger noe særlig vekt i det. Jeg synes ikke det har bikket over her. At vi river og røsker litt med hverandre før kamp, er artig (...).

Dagbladet deler denne oppfatningen av begrepet 'Quisling' brukt i en humoristisk sammenheng. Det er Dagbladets klare oppfatning at ordet er blitt popularisert, og at det i en gitt kontekst har mistet mye av sin opprinnelige tyngde i takt med tidens tann. Dette er ikke ulikt et annet begrep som springer ut av en kanskje enda mer kjent forræder i vår kulturarv. Det er å være en 'quisling' kan i 2024 sammenliknes med det å være en 'judas'.

Dagbladet anerkjenner at det nok vil være høyst subjektivt om Quisling-begrepet anses som morsomt, treffende eller innenfor god folkeskikk. Men brukt humoristisk i en setting som i innklagede artikkel, er det vår klare oppfatning at det er innenfor rammene for god presseskikk.»

Dagbladet viser ellers til at klagernes deltagelse for Sverige er omtalt i flere norske medier, og skriver: «Når vi velger å omtale hva som er skrevet i andre medier, er det fordi det går inn i kjernen av problemstillingen knyttet til det vi oppfatter at klager reagerer på: 'Og nå: Brødrene Qui ..., unnskyld, Marcus & Martinus. Men altså: Er dette låta det har blitt så mye bråk av?'.

For det er nettopp konteksten med den spisse offentlige debatten og de sterke følelsene rundt klagers deltakelse for Sverige, som vår anmeldelse forsøker å oppsummere på humoristisk vis. De som fulgte debatten i forkant av Eurovision, kunne nærmest få inntrykk av at klager ble oppfattet som landssvikere. Det til tross for at disse utsagnene selvsagt ble sagt med glimt i øyet. Det at klager selv rykket ut og kommenterte ordskiftet i forkant av sin opptreden, viser at dette var en sak det var mye offentlig interesse rundt.

Det var og er Dagbladets journalistiske vurdering at det var relevant å kommentere konteksten rundt deltakelsen i vår vurdering av bidraget.

Her er det igjen viktig å understreke at hele gjennomgangstonen i Eurovision-anmeldelsene er preget av humor, satire og ironi. Som et retorisk grep, avbryter anmelderen seg selv etter tre

bokstaver; 'Brødrene Qui …'. Det er som en slags 'freudian slip', som stoppes før den sies helt ut. For anmelderen mener selvsagt ikke at artistene er quislinger. Derav også påfølgende setning: 'Men altså: Er dette låta det har blitt så mye bråk av?'.

Det er vår klare mening at det må være rom for ironi, harselas og språklige krumspring i en kommentar, som denne anmeldelsen er. Vi mener det er åpenbart at 'Qui …'-kommentaren er et nikk til det smått absurde ordskiftet og de svært sterke følelsene klagers deltakelse for Sverige førte med seg. Etter vårt syn, er dette trygt på rett side av hva som er presseetisk akseptabelt.

Vi mener også det er fullstendig innlysende at Dagbladet ikke faktisk kaller klager for Quisling, eller på noen måte knytter dem til holdninger eller handlinger fra en mann som styrte et diktatur med utspring i Adolf Hitlers Nazi-Tyskland, og som har mange liv på samvittigheten. Dagbladet tar avstand fra en slik påstand.»

Redaksjonen viser også til beklagelsen som avisen publiserte 9. mai, skrevet av samme kommentator som skrev innklaget anmeldelse:

«Etter ingressen 'Nei, jeg synes ikke at dere er quislinger', fortsetter beklagelsen:

Marcus & Martinus: Jeg beklager for en avbrutt setning i anmeldelsen min av opptredenen deres i semien tirsdag. Jeg burde uttrykt meg annerledes enn: 'Og nå: Brødrene Qui ..., unnskyld, Marcus & Martinus.'

Videre forklarer han bakgrunnen for formuleringen, før han skriver:

'Det er for galt at dere nå ikke ønsker å snakke med Norges nest største avis på grunn av en formulering i en anmeldelse. Derfor gjentar jeg: Beklager for Quisling-hentydningen. Det kom feil ut.'

I klagen hevdes det at Dagbladet ikke har beklaget. Selv om vi ikke mener det var presseetisk pålagt, er Dagbladet av den klare oppfatning at kommentaren ikke kan oppfattes som annet enn en beklagelse.»

Om klagepunktene VVP 3.2 og 4.14, anfører avisen:

«Vi vil påpeke at den aktuelle anmeldelsen ikke inneholder kildemateriale. Det er heller ikke snakk om sterke beskyldninger av faktisk art, eller konkrete påstander om at det foreligger et faktisk slektskap mellom klager og Vidkun Quisling. Det er derfor vår klare mening at punktene ikke er relevante for den aktuelle artikkelen.»

Om klagepunktet VVP 4.3, anfører avisen:

«VVP har klare bestemmer for omtale av grupper, og maner til forsiktighet ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Likevel mener vi det bør være åpenbart for alle at ikke anmeldelsen faktisk sidestiller klager med Nasjonal Samlings leder Vidkun Quisling, som ble straffet med henrettelse for sitt landsforræderi.

Som allerede nevnt, er 'quisling' et begrep som er blitt popularisert opp gjennom åra, og som inkluderer en videre betydning i 2024 enn i 1951. Sagt i en humoristisk tone i en meningsartikkel, og endatil avbrutt før ordet var ferdig sagt, og senere beklaget, mener vi det er godt innenfor det ytringsrom den frie kommentaren må kunne romme.»

Om klagepunktet VVP 4.13, anfører avisen:

«Anmeldelsen er en subjektiv meningsartikkel, og inneholder ikke faktiske opplysninger. Det vises også til at Dagbladet faktisk har publisert en beklagelse til klager. Vi kan ikke se at dette punktet er relevant.»

Om klagepunktet VVP 4.1, anfører avisen:

«Som redegjort for tidligere, er det vårt syn at det må være et bredt rom for bruk av humoristiske virkemidler også i en skriftlig musikkanmeldelse.

Humor er en vanskelig sjanger, kanskje enda mer utfordrende i et korthogd skriftformat. Vi merker oss at klager leser anmeldelsen på en annen måte enn vår intensjon var. Det er selvsagt dumt at vi ikke evnet å kommunisere humoristisk på en måte som ikke ble tatt ille opp. Det må vi ta til etterretning. Da vi forsto dette, mente vi at det var anstendig å både beklage og forsøke å forklare hva som var meningen. Det til tross for at vi mener formuleringen er trygt på rett side av god presseskikk.»

Avslutningsvis skriver Dagbladet:

«Dagbladet synes det er synd at klager har oppfattet vår anmeldelse som et personlig angrep. Som redegjort for over, og i debatten som fulgte, var dette aldri intensjonen. Selv om vår anmelder har beklaget formuleringen, tar vi reaksjonen til etterretning. Likevel er det vår klare mening at anmeldelsen er svært trygt innenfor den store takhøyde PFU tidligere har slått fast at skal gjelde for kommentarsjangeren.

Det mener vi den også ville vært om karakteristikken faktisk hadde vært rettet mot klager, og ikke som et humoristisk sleivspark mot det harde ordskiftet i forbindelse med klagers Eurovision- deltakelse, slik tilfellet var.»

Klager skriver:

«Vi registrerer at Dagbladet ønsker å bagatellisere og ufarliggjøre bruken av et begrep som ikke bare er norsk, men nå også begrep i andre land.

Navnet Quisling er ikke i nærheten så sterkt i sin bruk i andre land som i Norge ref. vår krigshistorie. De fleste av oss har forfedre som har gjort sin innsats for nasjonen Norge, og mange har også gitt sitt liv for Norges frigjøring fra Tyskland og Nazistene.

Å bagatellisere bruken av at så sterkt navn som Quisling har vakt avsky både i musikkbransjen, men også fra det generelle norske publikum, det har vi fått veldig mange tilbakemeldinger på.

Vi har en veldig bred følgerskare (10 mill på SoMe) og jeg kan forsikre deg om at når dere skriver: 'våre lesere virket å forstå den humoristiske Qui .... bemerkelsen' så er veldig feil. Det det norske folk som vi har kontakt med assosierer og tenker på, de er ensrettet om hva Dagbladet mener Marcus og Martinus er som kan representere Sverige i denne sammenhengen - Det er alle klare tilbakemeldinger til oss - et unødvendig stort overtramp. De syntes ikke dette var noen form for god humor i det hele tatt. Vi i Norge, og vi som har hatt motstandsfolk i familien betrakter overhodet ikke Quisling som popularisert, og det har ikke mistet sin tyngde - i disse tider, tvert om. Og spesielt på fremsiden av en av de største avisene i Norge.

Vi har også fått tilbakemeldinger som 'endelig er det noen som sier i fra'. Mediene kan ikke få lov til å holde på slik, og det er viktig at PFU tar tak i slikt og at 'Vær varsom plakaten' beskytter folk fra å bli trakassert på slike måter. Vi forstår at Dagbladet prøver å bagatellisere dette og gjøre det greit å behandle folk som de vil, men hvor skal grensen da gå?

Dagbladet skriver: 'Vi mener også at det er innlysende at Dagbladet ikke faktisk kaller klager for Quisling …'Det er akkurat det som blir gjort her. Det hjelper heller ikke at begrepet er avkortet. Alle skjønner hva Dagbladet ønsker å få artistene til å fremstå som.

Når til og med sjefen for Melodifestivalen i Sverige, Anders Wistbacka, går ut på SVT og sier at det Dagbladet har gjort med å kalle Marcus og Martinus for brødrene Quisling under Eurovision, er et grovt overtramp og personangrep, da er det ikke lenger snakk om 'glimt i øyet', ironi eller et humoristisk utsagn, da er det ingen respekt eller saklighet og omtanke som 'Vær varsom plakaten' dreier seg om.

Om de konkrete klagepunktene, skriver klager:

«4.14

Vi er ikke i posisjon til å kommentere/debattere offentlig med Dagbladet når dette kommer ut. Vi er i et ekstremt tøft program som Eurovision er og har fullt fokus på å støtte opp artistene etter trakasseringen, og unngå at dette stadig skulle komme opp når artisten leser avisene fra Norge.

3.2

Opplysninger som gis leser er feil. Beskyldninger av faktisk art.

4.3

Dette punktet sier seg selv: 'Vis respekt for menneskers egenart, identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn'. Ved å publisere dette viser det ingen respekt for mennesket som blir beskyldt for å være Quislinger. Det har bare vært vondt.

4.13

Det er vel ingen tvil om at det her dreier seg om feilaktige opplysninger.

Når det gjelder 'Beklagelsen' som Dagbladet viser til, er det ikke en oppriktig beklagelse, men en forklaring på hvorfor Dagbladet har skrevet brødrene Qui .... Hvis dere leser hele artikkelen så ser dere hva jeg mener.

Anmelder skriver: ‘Jeg kan godt forklare hvor det kommer fra....... '

Vi trenger ikke en forklaring på hvorfor anmelder bruker Brødrene Quisling.

Vi har senere ønsket en beklagelse fra Dagbladet om saken, men det har vi ikke fått.

4.1

Det skal legges VEKT på saklighet og omtanke.

Hvor er sakligheten her når anmelder skriver at artisten er Quisling. Det har etter vår mening ingen ting med en kritikk av en musikkopptreden og låt å gjøre. Dette er rett og slett personangrep som hverken er saklig eller med omtanke. Og å blande humor, ironi og bagatellisering her er bare et forsøk på å ufarliggjøre slike utsagn.

Vi ønsker å fremme denne saken videre og håper PFU slår ned på ting som dette. Å bli kalt Brødrene Qui … i en så sårbar og tøff situasjon som artisten her befant seg i, bør være ekstra skjerpende etter vår mening.»

Dagbladet hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble avsluttet.