Brudd
Toralf Veum Ladstein mot Øyposten
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
28.02.2024
Saksnummer
23-280
PFU-sak 24-248Durek Verrett mot Se og Hør
Presseetiske temaer
Se og Hør brøt god presseskikk
Innklagede publiseringer
PFUs uttalelse
Se og Hør publiserte i september 2024 en artikkel om Durek Verretts tidligere karriere som modell. I artikkelen var et nakenbilde av Verrett. En måned senere publiserte ukebladet en artikkel om overgrepsanklager mot ham. En mann anklaget Verrett for å ha befølt ham i forbindelse med sjamanterapi.
Klager:
Durek Verrett reagerte på artiklene og klaget til PFU via sin advokat, som opplyste at nakenbildet var tatt i privat sammenheng hjemme hos Verretts mor for mange år siden. Det har aldri vært publisert tidligere, skrev klager. Å publisere et nakenbilde av Verrett uten hans samtykke, var et overtramp mot hans privatliv, argumenterte klager.
Klager mente den andre artikkelen var publisert uten kildegrunnlag. Artikkelen baserte seg kun på mannens påstander uten noen form for redaksjonell opplysningskontroll, anførte advokaten. Overgrepsanklagene var heller ikke politianmeldt eller etterforsket på noen måte, fremholdt klager. Klager mente det var et overtramp mot Verretts privatliv å publisere slike udokumenterte anklager, og at det ikke var grunnlag for å identifisere ham.
Mediet:
Se og Hør mente Durek Verrett må akseptere at hans fortid som modell ble omtalt, og at nakenbildet ikke var av sensitiv karakter. Videre opplyste Se og Hør at bildet ble publisert i et magasin for mange år siden, men at redaksjonen ikke klarte å gjenfinne magasinet. Bildet hadde offentlig interesse for å fortelle om Verretts tidligere modellkarriere, fremholdt ukebladet.
Videre argumenterte Se og Hør med at overgrepsanklagene var relevante og av offentlig interesse. Det var forhold som skal ha skjedd i Durek Verretts arbeid som sjaman, og ikke en privatsak. Se og Hør opplyste at artikkelen var del av en serie som undersøkte påstander om grenseoverskridende adferd av seksuell karakter i Verretts yrkesutøvelse, og at andre historier, inkludert lydopptak, bygger opp under historien i den innklagede artikkelen. Kilden stod åpent frem, og ifølge Se og Hør hadde han troverdighet. Redaksjonen måtte kunne skrive om anklagene basert på kildens opplevelser, noe som er vanlig i «me too»-saker, fremholdt Se og Hør.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Se og Hør var i sin fulle rett til å dekke Durek Verretts tidligere karriere som modell, samt å publisere bilder av ham i den sammenheng.
Som med alt innhold i redaktørstyrte medier skal bildebruk også være i tråd med de etiske kravene i Vær Varsom-plakaten (VVP). PFU vurderer ikke opphavsrettslige spørsmål, men tar stilling til om publisering av bildene var i tråd med god presseskikk.
Privat bilde?
VVP 4.3 krever at mediene viser respekt for folks privatliv og ikke fremhever private forhold som er saken uvedkommende. Nakenhet hører privatlivet til, og PFU understreker at mediene må være ytterst varsomme med å eksponere enkeltpersoner på nakenbilder uten deres samtykke.
Situasjonen er annerledes om det gjelder profesjonelle modellbilder som man frivillig har stilt opp på og tillatt publisering av tidligere. Da er allerede bildet i offentligheten, og det er ikke nødvendigvis et brudd på retten til privatliv å publisere dem igjen.
Ord mot ord
PFU merker seg at det står ord mot ord mellom klager og Se og Hør om det innklagede bildet har vært publisert tidligere. PFU merker seg samtidig at Se og Hør ikke kan opplyse om hvor bildet eventuelt skulle ha vært publisert, mens klager sier det ble tatt i privat sammenheng for mange år siden.
Tatt i betraktning Se og Hør mangelfulle opplysninger om bildet, må utvalget legge til grunn at bildet ikke har vært publisert i offentligheten før den innklagede artikkelen.
Etter PFUs vurdering er ikke bildet av en særlig rammende eller krenkende karakter. Det er like fullt et nakenbilde, som må kunne sies å tilhøre privatlivet. Å publisere det uten samtykke, samt å fremstille det som at klager har stilt opp som profesjonell nakenmodell, var et brudd på Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.3.
Å dokumentere påstander
Den andre innklagede artikkelen inneholdt alvorlige anklager om overgrep som angivelig skjedde i forbindelse med Verretts yrkesutøvelse som terapeut og sjaman. PFU finner ikke at forholdene faller inn under VVP 4.3, om privatliv.
Det er mer relevant å vurdere saken opp mot Vær Varsom-plakatens 3.2, som krever at mediene kontrollerer at opplysninger er korrekte og sikrer tilstrekkelig kildebredde. Dette kravet innebærer ikke et forbud mot å omtale forhold som ikke kan dokumenteres fullt ut. I mange tilfeller må pressen kunne belyse uavklarte forhold.
Men mediene må undersøke om påstandene er troverdige, og ikke minst vise frem usikkerheten gjennom å ta forbehold og synliggjøre kildekritikk for publikum. VVP 3.2 handler om at mediene skal bestrebe seg på å komme så nær sannheten som mulig, etter å ha utøvd kildekritikk og faktasjekk så langt det lar seg gjøre.
Alvorlige påstander
Påstandene i dette tilfellet er alvorlige, og PFU minner om at det stilles høyere krav til opplysningskontroll av konkrete anklager som rammer en enkeltperson hardt.
Slik PFU forstår det, bygger Se og Hørs kildegrunnlag bare på mannens påstander, i tillegg til at påstandene ble forelagt for Verretts talskvinne før publisering. Det er et tynt kildegrunnlag som PFU reagerer på.
Utvalget merker seg at Se og Hør viser til at lignende anklager mot Verrett er publisert i andre artikler, hvor det også foreligger lydopptak som underbygger historiene. PFU påpeker imidlertid at disse ble publisert etter artikkelen som er klaget inn, og at hverken lydopptakene eller historiene er direkte knyttet til anklagene i denne saken.
Utvalget understreker at Se og Hør var i sin fulle rett til å drive kritisk journalistikk på Verretts sjamanvirksomhet, og merker seg at klager har operert med en kontrakt der det står at terapi kan innebære berøring av intime kroppsdeler. PFU er noe i tvil tatt i betraktning at påstandene gjelder forhold som skal ha skjedd da bare to personer var til stede, som er nettopp de to kildene som Se og Hør har kontaktet. PFU faller likevel ned på at Se og Hør skulle gjennomført et grundigere kildearbeid før en eventuell publisering av overgrepspåstandene.
Se og Hør har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.3.
Oslo, 26. mars 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde,
Kjersti Thorbjørnsrud, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg
Dissens:
PFUs mindretall ser at Se og Hør over tid har publisert artikler som setter søkelys på Durek Verretts profesjonelle virke som sjaman. Den innklagede artikkelen er den første av flere som tar opp seksuelle grenseoverskridende forhold ved behandlingen. Det er dokumentert at de som går til behandling hos Verrett må skrive under på en kontrakt som godkjenner at man kan bli befølt på intime områder, noe som også bekreftes i tilsvaret. I denne artikkelen står en mann åpent frem og forteller om sine opplevelser under behandling hos Verrett. Anklagene blir imøtegått, og selv om kildegrunnlaget burde vært bredere, lander denne artikkelen innenfor det som er presseetisk forsvarlig.
PFUs mindretall konkluderer med at Se og Hør kun har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.3.
Oslo, 26. mars 2025
Eivind Ljøstad
Klagen
Klager er Durek Verrett, som klager via advokat. Han mener Se og Hør har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om privatliv
4.4, om dekning for vinkling
4.5, om forhåndsdømming
4.7, om identifisering
4.10 og 4.12, om bildebruk
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager reagerer på publiseringen av nakenbildet som ble publisert i Artikkel 1. Bildet er aldri blitt offentliggjort tidligere, opplyser klager.
«Bildet er ikke offentliggjort tidligere og er ment være utelukkende privat. Bildet er med det brukt og publisert i en annen sammenheng enn den opprinnelige, gjort uten samtykke og uten kreditering. Publiseringen viser ikke bare lite omtanke for den omtalte, men utgjør også et brudd på respekt for individets krav til egenart og privatliv.»
«En ting er å vise bilder som har vært publisert og som er allmenngjort tidligere. Når dette ikke tilfellet i denne saken, må publiseringen anses å være lite saklig – da særlig når reportasjens tema faktisk er modellkarrieren.»
Klager mener bildet ikke var relevant for saken. Artikkelen handler om Verretts bakgrunn som modell og skuespiller, men bildet var utelukkende ment som et privat bilde, fremholder klager.
Klager mener Se og Hør publiserte overgrepspåstandene i Artikkel 2 uten godt nok kildegrunnlag:
«Se og hør har publisert at klager har gjort straffbare handlinger av inkriminerende og alvorlig karakter, uten at klager har samtykket til publiseringen og uten at det er henvist til faktaundersøkelser i reportasjen. (…) Det bemerkes i den anledning at påstandene ikke kommer fra en aktør med særlig troverdighet, men fra en privatperson som opplyser at han er tidligere venn og agent for klager. Det er mange år siden hendelsen skal ha funnet sted og hendelsen var, ved tidspunktet for publisering av reportasjen, ikke anmeldt. Hendelsen er heller ikke funnet bekreftet av andre offentlige dokumenter.»
Klager opplyser at anklagene ikke har vært gjenstand for politietterforskning, og at forholdet heller ikke var anmeldt.
«Det er i all hovedsak tale om spekulative ytringer, som hverken er faktasjekket eller tilstrekkelig undersøkt. Selv om klager er å regne som en offentlig person, er reportasjen bygget på ærekrenkende uttalelser som hverken fremstår som saklige eller særlig gjennomtenkt.»
Klager skriver også:
«Anklagene er ikke underbygget og de er kun vurdert gjennom en uttalelse fra klagers talsperson. Det bemerkes i denne sammenheng at PFU tidligere har uttalt at alvorlige beskyldninger om f.eks. lovbrudd ikke bør settes på trykk uten at de er dokumentert og underbygget. I slike tilfeller er det oppgitt at avisen har plikt til å forvisse seg om at beskyldningene har et rimelig grunnlag i faktiske forhold.»
Slik klager ser det, tilhører anklager av denne typen, på et slikt stadium, privatlivet. «(…) påstander om seksuelle overgrep er personsensitiv informasjon (…)».
Klager mener artikkelen er forhåndsdømmende:
«Det presiseres at journalister skal være forsiktige med å publisere opplysninger som kan lede til en uriktig oppfatning om en persons skyld før saken har vært behandlet i retten. Dette poengterer viktigheten av rettssikkerhet og at alle har rett til å bli ansett som uskyldige inntil det motsatte er bevist.»
Det var heller ikke grunnlag for å identifisere Verrett, argumenterer klager, som viser til at anklagene ikke var underbygget. Klager påpeker at man også skal tenke på tredjeperson før man identifiserer noen i omtale av straffbare forhold.
«Selv om klager og hans familie må finne seg i en større offentlig oppmerksomhet og medieinteresse enn andre, har også tredjepersoner krav på respekt for deres privatliv og omdømme.»
Klager mener Se og Hør ikke ga Verrett god nok mulighet til samtidig imøtegåelse. Hans talskvinne ble riktignok kontaktet, og hun uttalte seg i artikkelen, men Se og Hør har Se «ikke fulgt opp eller undersøkt de opplysningene som der fremkommer», argumenterer klager.
Mediets svar
Se og Hør avviser å ha brutt god presseskikk. Avisen svarer om de to publiseringene hver for seg:
Artikkel 2
Ifølge Se og Hør inngår artikkelen som del av en større reportasjeserie knyttet til Durek Verretts næringsvirksomhet som sjaman. «Vårt fokus har vært på mulig grenseoverskridende kontakt av seksuell karakter med klienter, som del av eller i forlengelsen av hans yrkesutøvelse», skriver ukebladet.
Se og Hør viser til tidligere artikler og opplyser at Verrett selv har innrømmet grenseoverskridende seksuell adferd i kontakt med klienter.
«[Den innklagede saken] og de påfølgende sakene om grenseoverskridende seksuell atferd fra Durek Verretts side har meget sterk offentlig interesse og befinner seg i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. Tidligere har vi satt søkelyset på sjamanens kontroversielle behandlingsformer. Anklager om seksuell kontakt i behandlingsrelasjoner er noe helt annet.»
Se og Hør avviser at Verrett ikke fikk god nok mulighet til samtidig imøtegåelse. Hans agent og pressetalskvinne ble sendt en rekke konkrete spørsmål, og hun svarte innen kort tid. Svaret ble gjengitt i sin helhet.
«Det er journalistisk interessant å se at påstandene ikke imøtegås helt konkret – dette er Verretts og agentens eget valg. I stedet henvises det til at Durek under utførelsen av sine tjenester berører områdene rundt armhuler og lysken, samt til at hans klienter må undertegne på en kontrakt der det samtykkes til berøring på intime deler av kroppen. Svaret er oppsiktsvekkende og ikke egnet til å svekke sakens offentlige interesse.»
Når det gjelder kildebruken, understreker ukebladet at anklagene kommer fra en åpen kilde, som har stått frem med fullt navn. Videre skriver ukebladet:
«Det er for det andre vanskelig å se hvordan kildebruken kunne vært mer utfyllende, i det saken gjelder hendelser som fant sted mellom to mennesker på et behandlingsrom. Den sentrale kilden er én av disse to menneskene, og den andre har fått sin rett til samtidig imøtegåelse og tilsvar ivaretatt (…). Det er ingenting i Verretts flere tilsvar som svekker troverdigheten av Joakims skildringer. Det er hverken utelatt sentrale opplysninger eller publisert feilaktige opplysninger. Bostrøms beretning er nøkternt gjengitt.»
Se og Hør argumenterer for at artikkelen hverken har et stort omfang eller detaljnivå.
«Det er hverken usaklig eller unødig belastende å gjengi personlige historier som har skjedd som ledd i Verretts kommersielle virksomhet. Det understrekes i denne sammenheng at virksomheten tross alt retter seg mot sårbare og søkende personer som ønsker støtte og behandling, med den risiko for ubalanse i styrkeforskjell mellom klient og behandler som dette medfører.»
Se og Hør argumenterer for at anklagene ikke krenker privatlivets fred. «En sjamans seksuelle kontakt med klienter er ikke privat.»
«Dette er offentlige forhold med sterk allmenn interesse. De er direkte knyttet til Verrets sjamanvirksomhet, som han selv markedsfører. Verret er, både i kraft av sin sjamanvirksomhet og sin posisjon i kongefamilien, en person med betydelig innflytelse og makt som dermed tåle kritisk omtale med navn og bilde.»
Se og Hør opplyser at kilden valgte å anmelde Verrett til svensk politi etter at artikkelen ble publisert. Ukebladet skriver videre:
«Det ligger i slike sakers natur at etterforskning er meget vanskelig, i lys av bevissituasjonen og det faktum at integritetssaker ofte ikke anmeldes av fornærmede. De etterfølgende reportasjene innenfor samme serie, som altså ikke er påklaget, understreker nettopp dette behovet.»
Når det gjelder artikkelens vinkling, skriver Se og Hør:
«Overskriften på artikkelen er et direkte sitat fra Joakim Bostrøm, og gir nettopp uttrykk for hans subjektive oppfattelse. Overskriftene vår hverken lenger enn det er grunnlag for, eller er formulert på en slik måte at en leser vil oppfatte dem for konkluderende.»
Artikkel 1
Se og Hør mener at hverken bildet som klager reagerer på eller artikkelen for øvrig er «på noe vis belastende eller preget av sensitivitet».
Ukebladet argumenterer for at bildet var relevant for artikkelen. Bildebruken er ikke et problem opp mot varsomhetsregelen om bilder som er publisert i en annen sammenheng enn den opprinnelige. «Det illustrerer nettopp et av de sentrale nyhetspoengene i saken, som var at Durek Verrett lot klærne falle da han stilte opp på modellbilder i gamle dager.»
Videre skriver Se og Hør:
«Det er fullt ut påregnelig for Durek Verrett at tidligere karrière og bilder av eldre dato kan bli publisert etter at han er giftet inn på innsiden av ett av de europeiske kongehusene, især når han stiller opp uten klær. Det vil bære galt av sted dersom man skulle innføre en særnorsk presseetisk begrensning på bruk av bilder uten klær, når dette bildet ellers ikke er av privat karakter eller fremstår som sensitivt. Det er lang tradisjon i europeisk presse at slike modellbilder, også av det lettkledte slaget, kan publiseres.»
Se og Hør trekker frem at Verrett selv har fortalt om sin tidligere modellkarriere, blant annet i «Quite Frankly Podcast».
Se og Hør har forsøkt å ettergå Verretts påstander om modellkarrieren og finne gamle bilder av ham. Det har ikke vært enkelt, forteller ukebladet, som skriver følgende om bildebruken:
«Bildet stammer fra et magasin som publiserte det for flere år siden. Det har ikke lykkes Se og Hør å gjenfinne magasinet. Fotografiet er tidligere offentliggjort. Bildet har uansett journalistisk dokumentasjonsverdi og er knyttet til en sak av offentlig interesse. Det kan følgelig publiseres helt uavhengig av Verretts samtykke. Spørsmålet om krediteringen er tilstrekkelig, er et opphavsrettslig – ikke et presseetisk – poeng.»
Se og Hør mener den sterke offentlige interessen for Durekt Verrett som del av kongefamilien gjør omtalen berettiget.
Replikk fra klager og mediet
Klager fastholder at god presseskikk er brutt.
Klager viser først til Artikkel 2 og anklagene om seksuelle overgrep. Slik klager ser det, viser Se og Hør manglende forståelse for kravet om respekt for privatlivets fred.
«Vi gjør innklagede og PFU oppmerksomme på at det foreligger et spenningsforhold mellom retten til ytringsfrihet og retten til respekt for privatlivets fred. Selv om behovet for en fri og uavhengig presse veier tungt i vårt samfunn, må ukebladet være klar over at ytringsfriheten ikke gjelder ubetinget. Pressen har et ansvar overfor individet og skal til enhver tid opptre forsvarlig. Pressen skal videre ikke unødig eksponere enkeltpersoner – slik som det her må sies at Se og Hør gjør.»
Klager fastholder at artikkelen er publisert uten grunnlag, og at den er forhåndsdømmende. Klager gjentar at redaksjonen ikke har undersøkt anklagene:
«Vår klient forhåndsdømmes i så måte og det kreves ved slike tilfeller at journalisten og redaktøren er aktsomme ved at det er tatt nødvendige forbehold og gjort undersøkelser av om beskyldningene er sanne. Dette er ikke gjort.»
Når det gjelder Se og Hørs argumenter om at artikkelen handler om Verretts næringsvirksomhet som sjaman, skriver klager at det uansett ikke innebærer en rett til å bryte med de presseetiske reglene, blant annet om opplysningskontroll, privatliv og forhåndsdømming.
Klager avviser at kildes troverdighet styrkes av at han står frem med fullt navn og bilde.
«Det vises her til at det foreligger informasjon om at Boström selv måtte fratre fra sin stilling som agent for Verrett på grunn av et upassende forhold til en annen ansatt. Det fremkommer ikke av reportasjen at det er foretatt undersøkelser i den forbindelse, og det kan derfor stilles spørsmålstegn ved hvilket motiv Boström har hatt for å gi akkurat Se og Hør opplysninger om overgrep.»
Klager skriver også:
«Hvis det hadde vært et overgrep som hadde skjedd de to første gangene i New York, slik han påstår, har han i realiteten selv bidratt til å føre flere mennesker inn i en potensielt farlig situasjon ettersom han tiltrådte som agent for Verrett etter dette. Påstanden faller derfor på sin egen urimelighet og underbygger synspunktet om at Se og Hør her er benyttet på feil grunnlag.»
Når det gjelder lydopptakene som Se og Hør viser til, og som ukebladet omtalte i påfølgende artikler (ikke klaget inn), skriver klager:
«Vi mener også at selv om det i etterkant er fremlagt lydopptak, er det et spørsmål om hva dette lydopptaket faktisk sier, viser, og hva Verrett egentlig mener. Opptakene gjelder [kildens] uriktige anklager, ikke [kilden i innklaget artikkel], og har ingen relevans for denne saken. Se og Hør er klar over dette, men fortsetter å bruke dem for å skape nysgjerrighet og medieoppmerksomhet rundt en urelatert sak. Denne bevisste feilaktige fremstillingen villeder ikke bare offentligheten, men synes også å være utformet for å skade Dureks omdømme.»
Klager registrerer at kilden i innklaget artikkel politianmeldte forholdet først etter Se og Hørs publisering, og påpeker at det har gått betydelig med tid siden det angivelige overgrepet skal ha skjedd.
Om Artikkel 1 og nakenbildet, skriver klager igjen at bildet aldri var ment for offentligheten, og at det er tatt i en privat sammenheng.
«Se og Hør anfører at hovedbildet av en naken Verrett stammer fra et magasin publisert for flere år siden, og at det tidligere er offentliggjort. Det er ikke lagt frem noe nærmere rundt dette. Se og Hør har ansvar å sikre at bildet er publiserbart og i overenstemmelse med VVP - nettopp gitt bildets karakter.»
Klager opplyser at bildet stammer fra en privat samling hos Verretts mor. Det er derfor feil at det er offentliggjort tidligere.
Klager argumenterer videre for at bildet er et bærende element i artikkelen.
«Det er dessuten forskjell på et nøytralt portrettbilde hentet inn privat og et nakenbilde av en person hentet inn eksternt på potensielt uriktige og tvilsomme premisser. Det første kan publiseres uavhengig av Verretts medvirkning. Det siste mener vi stiller seg annerledes med mindre bildet er tatt i en faktisk sammenheng med det artikkelen omhandler.»
Se og Hør mener klagers replikk først og fremst fremstår som et angrep på kildens troverdighet.
«Se og Hør gjentar (…) at det ikke er grunn til å betvile [kildens] personlige historie. Selv ikke i replikken avviser Verrett de forholdene Boström har delt med Se og Hør, men velger å trekke frem forhold i deres forhistorie og spekulere i angivelige hevnmotiv. Dette kan ikke tillegges vekt ved utvalgets saksbehandling.»
Om kildegrunnlaget skriver Se og Hør:
«Som fremhevet i tilsvaret, har Se og Hør tilstrebet å gjengi det relevante kildegrunnlaget på best mulig måte. De to sentrale kildene – Bostrøm og sjamanen selv - har begge kommet til orde. Retten til samtidig imøtegåelse og tilsvar er ivaretatt. Se og Hør har utvist god kildekritikk.»
Når det gjelder Artikkel 1 og nakenbildet, fastholder Se og Hør at bildet er publisert tidligere. Fotografen heter Jeremy Paskell, opplyser ukebladet.
«Publiseringen av dette bilde, som inngår som del av en større journalistisk dekning av andre europeiske kongehus, kan ikke anses identitetskrenkende for Verrett.»
Tilsvarsrunden er avsluttet.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: