PFU-sak 25-031Andreas Kristensen mot Avisa Nordland
Presseetiske temaer
–
Innklagede publiseringer
Klagen
Klager er Andreas Kristensen. Han mener Avisa Nordland (AN) har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
3.1, om anonyme kilder
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.1, om saklighet og omtanke
4.4, om dekning for vinkling
4.14, om samtidig imøtegåelse
Klager reagerer på at AN brukte ordet «bannlyst». Dette er et demoniserende ord, som det heller ikke var dekning for, ifølge klager.
«PFU skjønner sikkert hvor skadelig påstanden om at jeg er bannlyst, er for en hjertelege som skal behandle pasienter med alvorlige og akutte hjertesykdommer. Ønsker en alvorlig hjertesyk pasient å bli behandlet av en lege som er blitt bannlyst ved et sykehus på grunn av feilbehandling?»
Klager forklarer at det har pågått en sterkt polarisert og betent debatt om PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset.
«Dette er først og fremst en konflikt om funksjonsfordeling og Helse Nords prioritering av ressurser. Det helt sentrale stridsspørsmålet har vært om, gitt ressursene, det er fornuftig at Nordlandssykehuset skal ha et døgnåpent PCI-tilbud. (…)
Uenigheten mellom fagmiljøene ved Nordlandssykehuset og UNN om hva som gir best behandling for landsdelens hjerteinfarktpasienter, har vært stor, og bl.a. ført til at leger har skrevet avviksmeldinger og varslet på hverandre.»
Klager forteller videre om feilen som det påstås i artikkelen at han gjorde:
«Den store feilen jeg påstås å ha gjort, og som gjorde at Nordlandssykehuset ifølge AN har bannlyst meg, er at jeg i 2022 i en akuttsituasjon og på bakgrunn av opplysningene jeg hadde, avgjorde at en hjerteinfarktpasient i Salten skulle behandles med blodproppoppløsende medisin (trombolyse) lokalt, og deretter flys til UNN i Tromsø.
Mitt valg av behandling og behandlingssted var i tråd med regionale retningslinjer for behandling av akutte hjertepasienter som Helse Nord har vedtatt, og er også i tråd med internasjonale retningslinjer.»
Denne hendelsen er tidligere omtalt, opplyser klager, som spør:
«Var det nødvendig for AN 29. og 30. oktober å rette et så sterkt fokus mot meg som person, og i så stor grad vinkle en gammel sak på en så skadelig måte for meg?»
Uansett var det ikke dekning for å bruke ordet bannlyst, anfører klager. Ordet brukes ikke av noen av kildene, det er redaksjonen selv som har valgt å bruke det. Avisens kildegrunnlag er en post fra faglig leder Thor Trovik ved PCI-laben i Bodø, fremholder klager.
«I artikkelen står det at Troviksendte denne e-posten til Statsforvalteren. Det er feil, han sendte den til avdelingsoverlege Hanne Bjørnstad ved Nordlandssykehuset. Trovik skriver i e-posten:
‘Årsaken til at vi likevel aksepterte at han kom, var at vi jo ønsket et samarbeid med UNN. (...) Etter diskusjon på avdelingen ble det til at vi internt avtalte at vi skulle legge arbeidsplanen slik at vi unngikk at Andreas Kristensen for fremtiden ble den eneste PCI operatør til stede på labben.
Vi mente risiko for gjentagelse av tilsvarende feilvurderinger på denne måten ble tilstrekkelig redusert til at dette var forsvarlig. Løsningen var ikke optimal, men slik vi oppfattet det et nødvendig kompromiss for å bevare samarbeid.’»
Klager viser til definisjonen av «å bannlyse» på ordbøkene.no:
«1. fordømme; lyse i bann
2. strengt forby; vise bort
Eksempel
alkohol og tobakk er bannlyst her i huset;
den avsatte lederen ble bannlyst fra landet»
Nordlandssykehuset la opp til at han fortsatt skulle jobbe der, og det stemmer derfor ikke at han ble bannlyst:
«Ifølge Troviks e-post aksepterte Nordlandssykehuset at jeg fortsatt skal jobbe der, men at man skulle unngå at jeg var eneste PCI-operatør på vakt. Dette er ingen bannlysing.»
Klager skriver videre:
«Selv har jeg på ingen måte opplevd å ha blitt bannlyst ved Nordlandssykehuset, og har aldri fått noen henvendelse derfra om at jeg er uønsket som ambulerende kardiolog.
I siste del av 2022, hele 2023 og frem til og med februar 2024 fortsatte jeg å være ambulerende kardiolog ved Nordlandssykehuset 1-2 ganger per måned. I februar 2024 fikk jeg beskjed fra avdelingsleder Hallvard Cock ved hjertemedisinsk avdeling ved Nordlandssykehuet at PCI-satellitten her av økonomiske årsaker ikke lenger kunne ha ambulerende kardiolog fra UNN.
Jeg hadde frem til februar 2024 også ambuleringsdager ved Nordlandssykehuset uten at andre operatører var til stede.
Når Nordlandssykehuset aksepterte at jeg fortsatt skulle jobbe der, og jeg også fortsatte å være ambulerende kardiolog der, er det en faktisk feil å konstatere at jeg er blitt bannlyst, slik AN, som alt vist, gjorde (…)»
Klager anfører også at AN skulle ha forelagt ham beskyldningen om at han var bannlyst. Klager viser også til en formulering om at han «ikke er ønsket som PCI-operatør».
«Inger Anne Lillebø [journalisten, sekr.anm.] sendte e-post med spørsmål og diverse vedlegg til UNN 28. oktober. De grove og rammende påstandene i artikkel 29. og 30. oktober om at jeg er bannlyst og uønsket ved Nordlandssykehuset, ble ikke forelagt for UNN og meg.
Jeg anså at materialet Lillebø sendte 28. oktober, inkludert e-poster fra meg der jeg avviste påstand om feilbehandling av pasienten som ble fløyet fra Salten til Tromsø i 2022, svarte ut Lillebøs spørsmål.
Hadde jeg fått spørsmål om at jeg var blitt bannlyst og erklært uønsket ved Nordlandssykehuset etter hendelsen i 2022, hadde jeg avvist at dette var tilfelle, og formidlet at jeg har jobbet der 1-2 ganger i måneden fram til og med februar 2024.»
Ifølge klager gjentok AN de feilaktige påstandene i Artikkel 2. Han ble ikke kontaktet før publiseringen av denne artikkelen, skriver klager.
«AN kontaktet (…) hverken meg eller UNN før publisering av artikkel 2. og 4. desember, dette til tross for at AN var vel kjent med at jeg og UNN var sterkt uenig i grunnlaget for beskyldningene.»
Klager reagerer på at AN heller ikke tok med noe av det han tidligere har svart om beskyldningene.
«De samme påstandene og beskyldningene mot meg ble framsatt i ANs artikkel 29. og 30. oktober [Artikkel 1, sekr. anm.] (…), men her tok avisen inn uttalelser fra meg der jeg avviste påstand om feilbehandling.
Sitatene (…) fra artikkel 29. og 30. oktober viser at AN hadde mitt forsvar mot påstand om feilbehandling, men unnlot å bruke det når de grove påstandene mot meg ble publisert på ny 2. og 4. desember [Artikkel 2, sekr. anm.] (…)»
Klager påpeker at det var en lenke til Artikkel 1 i Artikkel 2, men lenken inneholdt ikke informasjon om at hans imøtegåelse ble gjengitt der.
Klager skrier også at Artikkel 2 mangler opplysningen om at Nordlandssykehuset fortsatt aksepterte at han kunne jobbe på sykehuset.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Avisa Nordland (AN) påpeker at redaksjonen har dekket debatten om PCI-tilbudet grundig, og at redaksjonen har besøkt begge sykehusene for å få frem ulike syn. Den innklagede artikkelen omhandlet imidlertid «noe ekstraordinært», skriver avisen:
«Fagsjefen for PCI–laben i Nordlandssykehuset – samt overlege på hjerteavdelingen i Nordlandssykehuset – hadde begge sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om en spesiell pasientsak. AN hentet ut dokumentasjonen om denne saken. I brevet fra Nordlandssykehuset ble det slått fast at de var sterkt faglig uenig med en beslutning vakthavende PCI-operatør i Bodø hadde gjort angående denne pasienten.»
AN skriver at klager ikke er en vanlig PCI-operatør. Han har en «svært sentral rolle» i sakskomplekset, og han har vært sentral i avisens tidligere dekning av at UNN mener hjertepasientene fra Nordland skal behandles ved sykehuset i Tromsø.
AN forteller at de tok kontakt med UNNs kommunikasjonsavdeling 28. oktober 2024.
«Vi ønsket å få direkte svar fra Kristensen, men ble henvist til kommunikasjonsavdelingen. Det ble først ringt, og senere sendt en epost. I den eposten ble dokumentene som var utgangspunkt for saken lagt ved. I tillegg ble et eget dokument vedlagt, med påstander fra den innsendte klagen angående Kristensens rolle i saken.
(…)
I eposten ble det skrevet påstandene som framgikk i vedlegget,
og vi ba om skriftlige svar fra Kristensen. I tillegg ble det spurt om et intervju med Kristensen, slik at han fikk muligheten til å svare på anklagene. (…)»
AN satt også på dokumenter som klager selv hadde sendt Statsforvalteren, der han var uenig i Bodø-legenes vurdering. «Dette kommer klart fram i ANs artikkel.»
AN skriver videre om kommunikasjonen med UNN og klager før publisering av Artikkel 1:
«Kommunikasjonssjefen ved UNN ringte journalisten 28.oktober og ba om at fristen ble utsatt. Det ble avtalt at de kunne få utsettelse til klokken 11 neste dag. Klokken 09.30 den 29.oktober mottok vi en epost fra kommunikasjonsavdelingen. Da hadde UNN tatt kontakt med Nordlandssykehuset, der de ga et felles svar. AN fikk også opplyst at Kristensen hadde blitt forespurt om å svare, men at det ikke var ønskelig, ettersom saken ikke var avgjort av Statsforvalteren. Hele svaret ble tatt med i ANs artikkel.»
Når det gjelder bruken av ordet bannlyst, skriver AN:
«Tittelordet “bannlyst” kan fremstå som hardt, men ble valgt etter at helsepersonell vi snakket med i forbindelse med saken mente uttrykket var innenfor det de mente i sine klager, og speilet det som stod i de to klagene på Andreas Kristensens håndtering i denne pasientsaken. Det ble av de samme kildene hevdet at avgjørelser som omhandlet Bodø PCI ikke lenger ble tatt av Kristensen, som følge av klagen til Statsforvalteren. Han er med andre ord utelukket fra å ta bestemmelser av den typen han er innklaget til Statsforvalteren for. Ordet bannlyst er derfor brukt i forståelsen “ønsket utestengt”.»
AN opplyser at de har fulgt saken videre, og at redaksjonen i desember spurte klager på ny om å imøtegå påstander. Da svarte kommunikasjonsavdelingen ved UNN at han ikke ønsket å bli intervjuet om en sak som fortsatt er til behandling hos Statsforvalteren.
«Det er altså ikke tvil om at Kristensen har fått beskjed og har svart at han igjen ikke
stiller opp for å svare på spørsmål fra Avisa Nordland, heller ikke skriftlig.»
AN forteller at de fikk innsyn i saken hos statsforvalteren, inkludert klagers navn. Statsforvalteren begrunnet åpenheten med at det var en sak av særlig allmenn interesse og at helsepersonells navn ikke er taushetsbelagt i slike saker
Replikk fra klager og mediet
Klager reagerer på at AN fremstiller det som at han ikke ville svare på påstander rettet mot ham. Klager viser til at han svarte på påstander i epostkorrespondanse med Thor Trovik i etterkant av hendelsen. Det er også disse svarene AN gjenga i Artikkel 1, påpeker klager.
«Det var derfor ikke behov for ytterligere svar fra min side. Jeg så jo at alle påstander og opplysninger om saken som AN forela for UNN og meg, var imøtegått i mine svar som AN alt hadde.»
Klager fastholder samtidig at han ikke ble forelagt alt, nærmere bestemt at han var bannlyst.
«Det AN derimot IKKE forela for UNN og meg før publisering, var den mest skadelige og rammende påstanden av dem alle, nemlig at Nordlandssykehuset har bannlyst meg. Denne påstanden og opplysningen var helt ny og ukjent for UNN og meg da den ble publisert 29. oktober.
Fordi jeg etter hendelsen i 2022 fortsatte å være ambulerende kardiolog («vikar» som AN kaller det) ved Nordlandssykehuset 1-2 ganger per måned i resten av 2022, hele 2023 og frem til og med februar 2024, er bannlyst-påstanden åpenbart feil, dette ville jeg selvsagt formidlet til AN om jeg hadde visst at avisen skulle publisere den.»
Klager påpeker at AN ikke kommenterer den delen av klagen som handler om Artikkel 2, altså at avisen gjenga anklagene her uten å hverken kontakte ham før publisering eller inkludere noe av hans tidligere forsvar.
«Jeg legger derfor til grunn at AN erkjenner at man før publisering 2. desember unnlot å forelegge påstandene for meg, og også unnlot å ta med noe av mitt forsvar i artikkel 2./4. desember. Jeg fastholder at dette ikke kan være i tråd med VVP 4.14.
AN kommenterer heller ikke at avisen i artikkel 2./4. desember utelot opplysningene som indikerte at Nordlandssykehuset aksepterte at jeg fortsatte som ambulerende kardiolog («vikar»), og at jeg derfor ikke var blitt bannlyst, jf. VVP 3.2.»
Og:
«Det UNN har formidlet til AN, og som også framgår av e-post fra UNN til AN 16. desember som AN siterer i tilsvaret, er at jeg ikke ønsker å bli intervjuet om saker som saksbehandles av Statsforvalteren. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan svare på konkrete spørsmål som f.eks. om jeg er blitt bannlyst, en påstand som heller ikke har noe med den spesifikke Statsforvalter-saken å gjøre.»
Klager spør hvorfor ikke AN skrev «ønsket utestengt» hvis det var det redaksjonen mente. Slik klager ser det, er «ønsket utestengt» noe helt annet enn å bli bannlyst.
«Hvis AN mente å bruke bannlyst-påstanden i en helt annen forstand enn det folk flest gjør, kunne AN brukt anførselstegn, men dette ble altså aldri gjort.»
Det er dessuten feil at han er blitt utestengt fra å ta bestemmelser av den typen som ble innklaget til Statsforvalteren, skriver klager.
«18. august 2023 er eksempel på en dag da jeg var helt selvstendig på PCI-laben ved Nordlandssykehuset og tok alle beslutninger/bestemmelser, også slike som faglig leder ved PCI-laben i Bodø, Thor Trovik, klaget meg inn for Statsforvalteren for.
Jeg var altså ikke utestengt fra å ta avgjørelser ved PCI-laben i Bodø/Nordlandssykehuset, så heller ikke i denne betydningen av ordet bannlyst har AN dekning for påstanden.»
Klager reagerer videre på at AN sier de har snakket med helsepersonell som mente uttrykket bannlyst var riktig. Dette er ifølge klager anonyme kilder, og det var problematisk, anfører han.
«Når AN konstaterer uten forbehold i overskrift og ingress at jeg er bannlyst som hjertelegevikar, innebærer det en påstand som vel alle forstår er svært negativ og rammende for legen. Når hovedregelen er at kilder ikke bør framsette slikt anonymt, mener jeg AN har sviktet på dette VVP-punktet.»
Uansett var ordbruken unødvendig hard, blant annet med tanke på at det samtidig ble brukt navn og bilde, fremholder klager. «Var dette nødvendig? Hvorfor måtte AN gjøre det på en så rammende måte?»
Avisa Nordland fastholder at klager ble gitt muligheten til å svare.
Videre skriver AN:
«Dokumentet Kristensen viser til, hadde ikke AN mottatt da vi publiserte den første saken. På tidspunktet vi mottok dokumentet – datert sent i oktober – kontaktet journalisten UNN, for å få intervju med ham. Da svarte kommunikasjonsavdelingen at de ikke kommenterer pågående saker hos Statforvalter.
Derfor valgte AN å vente med saken til den var avklart hos Statforvalter. Status i den saken ble sjekket med Statforvalter ukentlig. Hele svaret hans til Statsforvalter – der han benekter å ha gjort noe galt – er med i vår første sak. Det er meget nøye omtalt for nettopp å få begge sider frem – ettersom Kristensen nektet å svare AN.»
AN fastholder også at det er dokumentert at klager ikke lenger blir tatt med i beslutninger som har med PCI-avdelingen å gjøre. «Vi mener dermed at det er dekning for å bruke ordet ‘bannlyst’.»
Klager ba om en ekstra replikk. På grunn av uklarheter i saken etter Avisa Nordlands sluttreplikk, har sekretariatet tillatt en ekstra replikkrunde.
Klager stiller spørsmål ved argumentasjonen til AN når det gjelder dokumentet som avisen peker på. Klager understreker at det aktuelle dokumentet ble sendt fra ANs journalist til UNNs kommunikasjonsavdeling. Klager la ved dette dokumentet i sin forrige replikk.
Klager skriver:
«Hvis AN virkelig mener å benekte at dette dokumentet ble sendt UNNs kommunikasjonsavdeling den 28. oktober 2024 kl. 10:59, og mener at jeg har forfalsket denne, ber jeg AN dokumentere det ved å framlegge skjermbilde av e-posten der avsendertidspunkt og vedlegg framkommer.
Dagen etter, den 29. oktober publiserte AN den første av de innklagede artiklene.
PDF-dokumentet (…) som Lillebø altså sendte UNN den 28. oktober (…) er ikke ‘datert sent i oktober’ som AN hevder i sluttreplikken. Det er datert (…) ‘08.10.24’ av avsender (Nordlandssykehuset) og påført stempelet:
‘Mottatt
11 OKT 2024
Statsforvalteren i Nordland’»
Og:
«Det er derfor uomtvistelig at jeg den 28. oktober visste at AN alt hadde mine svar og imøtegåelser, og det derfor ikke var nødvendig for meg å svare på spørsmålene AN sendte i e-posten 28. oktober kl. 10:59 og kanskje legge meg ut med Statsforvalteren.»
Videre forstår ikke klager hva AN mener med at de valgte å vente med saken til den var avklart hos Statsforvalteren. Den aktuelle klagesaken var i skrivende stund fortsatt til behandling hos Statsforvalteren, og den innklagede artikkelen ble publisert 29. oktober 24.
Det er også feil at hele svaret som klager ga til Statsforvalteren er gjengitt i artikkelen. AN har ikke sitert herfra, men fra svarepostene som klager sendte til Thor Trovik, legen som reagerte på hendelsen og behandlingen som klager hadde gitt den aktuelle hjertepasienten.
Til slutt fastholder klager at han ikke fikk mulighet til å forsvare seg i Artikkel 2.
Avisa Nordland opplyser at de ved «en inkurie» skrev i sluttreplikken at AN ikke hadde tilgang til dokumentet. Feilen skyldtes kommunikasjonsproblemet fordi journalisten var på ferie.
«Dette forandrer likevel ikke noe ved det substansielle ved vårt tilsvar.
Det er viktig å anføre:
* Brevet som det refereres til ble ikke brukt i artikkelen, siden dette var en pågående sak hos Statsforvalteren. Brevet ble imidlertid oversendt kommunikasjonsavdelingen ved UNN, da vi la frem bakgrunnen for artikkelen vår.
(…)»
Tilsvarsrunden er avsluttet.