Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 25-068Lars Helge Jensen mot Ságat

Presseetiske temaer

Ságat brøt god presseskikk

Avisen skulle vist åpenhet om journalistens tidligere politiske rolle i en kommentarartikkel der det ble rettet kraftig kritikk mot en tidligere politisk motstander.

Brudd

Punkt i VVP til vurdering

Innklaget publisering

PFUs uttalelse

Ságat publiserte en kommentarartikkel skrevet av journalist Jan Olsen. Kommentatoren brukte den såkalte «badstusaken» som eksempel på det han mente var uheldige forhold i Nordkapp. Saken handlet om at et selskap Høyre-politiker Lars Helge Jensen er involvert i, vant en konkurranse arrangert og gjennomført av selskaper hvor Jensen er styreleder. Kommentaren brukte dette som et eksempel på tette forbindelser, og mulig rolleblanding, inhabilitet og potensiell korrupsjon.

Klager:

Lars Helge Jensen mente kommentaren inneholdt sterke og udokumenterte anklager om korrupsjon, rolleblanding og kameraderi. Han mente han hadde fått urimelig kort frist til samtidig imøtegåelse, da han satt værfast og ikke rakk å svare på journalistens henvendelse før publisering. «Artikkelen har skadet mitt profesjonelle og personlige omdømme og bidratt til en urimelig uthenging», skrev han.

Klager reagerte også på at det ikke ble vist åpenhet om at journalisten tidligere har vært ordfører og politiker i SV, og i opposisjon til ham som Høyre-politiker, noe klager mente innebar en uheldig dobbeltrolle. Han opplevde artikkelen som et politisk motivert personangrep, og stilte spørsmål ved journalistens habilitet.

Mediet:

Ságatavviste alle påstander om brudd på god presseskikk, og påpekte at dette var en meningsartikkel som tok opp spørsmål om lokal maktbruk og rolleblanding. Etter avisens mening ble det ikke fremsatt konkrete beskyldninger, men diskutert strukturer og problemstillinger med bakgrunn i «badstusaken», der klager var involvert. Avisen viste til at klager ble kontaktet for kommentar, og at han kunne bedt om mer tid dersom han trengte det. Klager henvendte seg heller ikke til avisen i etterkant, anførte avisen.

Ságat opplyste at journalisten ikke har hatt politiske verv siden 2022, og heller ikke er medlem av noe parti. Det forelå derfor ingen dobbeltroller, fastslo Ságat. Videre påpekte avisen at kommentaren ikke handlet om partipolitikk, og at politisk ståsted derfor var uvesentlig for saken. «Det er umulig å være åpen om bindinger som ikke eksisterer i den virkelige verden», skrev Ságat.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det må være rom for at tidligere politikere blir journalister og ytrer seg gjennom meningsartikler, også om forhold i lokalsamfunn de selv har vært politisk aktive i.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at journalisten ikke har hatt politiske verv siden 2022. PFU kan derfor ikke se at han hadde noen dobbeltrolle som skulle tilsi at han ikke kunne skrive den påklagede kommentaren, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.2.

Åpenhet er avgjørende

Det er ingen tvil om at klager blir sterkt kritisert. VVP 2.3 pålegger mediene å være åpne om bakenforliggende forhold som kan ha betydning for publikums vurdering av journalistikken.

Sett i lys av den kraftige kritikken direkte rettet mot klager, vurderer PFU det slik at det her var relevant for publikum å vite at journalisten tidligere har vært politiker og stått i opposisjon til klager.

Fakta i orden

Videre viser PFU til at dette er en meningsartikkel, og at konteksten er tydelig for publikum. Kommentaren baserer seg på kjente og åpne faktaopplysninger, noe klager må akseptere. PFU kan heller ikke se at det er godtgjort at disse skulle være feil, jf. VVP 3.2.


Grenseland

Det skal være stor takhøyde for sterke meninger i meningssjangerne. Men sterke, faktiske beskyldninger utløser samtidig imøtegåelse, også på meningsplass. PFU mener den påklagede kommentaren er i et grenseland, da den på bakgrunn av faktiske forhold stiller spørsmål som samlet sett kan oppleves svært rammende.

Tilsvarsrett

PFU har imidlertid kommet frem til at kommentaren ikke utløser samtidig imøtegåelse, VVP 4.14, og legger vekt på at dette er en kommentar med retoriske spørsmål, og ikke faktiske beskyldninger. Til vurdering kommer også klagers rolle.

PFU viser til tilsvarsretten, VVP 4.15, og mener klager kunne benyttet seg av denne.

Ságat har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 2.3.

Oslo, 18. juni 2025

Anne Weider Aasen

Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Ådne Lunde,

Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg, Øyvind Kvalnes

Klagen

Klager er Lars Helge Jensen anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

2.2 - dobbeltrolle

2.3 – åpenhet om bindinger

3.2 – kritisk kildebruk

4.1 – saklighet og omtanke

4.14 – den samtidige imøtegåelsen

4.15 - tilsvarsretten

Klagers anførsler:

1. Feilaktige eller udokumenterte påstander (VVP 3.2 – Kildekritikk og faktakontroll)
Artikkelen inneholder alvorlige påstander om korrupsjon, rolleblanding og kartellvirksomhet uten at det legges frem konkrete bevis. Det skapes et inntrykk av at jeg har misbrukt min stilling for personlig vinning, men artikkelen gir ingen dokumentasjon for dette. Forfatteren, som tidligere ordfører og politiker i SV, har en tydelig interesse i å kritisere meg. Avisen burde derfor ha vært ekstra nøye med kildekritikk og faktasjekk.

2. Urimelig kort frist for samtidig imøtegåelse (VVP 4.14)

Jeg mottok en e-post fra journalisten 05.02. med frist til kl. 23:00 for å svare på svært alvorlige beskyldninger om korrupsjon, inhabilitet og maktmisbruk. Jeg satt værfast i bil på E69 denne dagen og fikk ikke lest eposten før på kvelden uten sjanse til å svare innen fristen. Etter dette hørte jeg ikke mer fra journalisten. Svaret jeg kunne gitt innen fristen, ville uansett ikke vært tilstrekkelig til å balansere de sterke anklagene i artikkelen.
Dette bryter med prinsippet om reell mulighet til samtidig imøtegåelse.
Jeg er navngitt i en artikkel med sterke anklager, men har ikke fått en reell mulighet til å imøtegå disse før publisering. Det hevdes at jeg er kontaktet for kommentar, men dette skjedde på en slik måte at jeg ikke fikk mulighet til å svare grundig før saken ble publisert. Artikkelen skader mitt profesjonelle og personlige omdømme og bidrar til en urimelig uthenging.

3. Usaklig og spekulativ fremstilling (VVP 4.1 – Saklighet og omtanke i innholdet)
Språkbruken i artikkelen er sterkt ladet og spekulativ, med formuleringer som «kameraderi», «one big happy family» og «tvilsom kultur». Artikkelen skaper et inntrykk av en større politisk konspirasjon og korrupsjon uten faktisk belegg for dette. Forfatterens politiske tilknytning og tidligere posisjon som ordfører gjør at artikkelen fremstår som et politisk angrep heller enn nøytral journalistikk.

4. Manglende tilsvar (VVP 4.15 – tilsvar)
Artikkelen inneholder påstander som jeg mener er feilaktige og misvisende, men det har ikke blitt gitt anledning til et tilsvar i samme sak. Dersom jeg hadde fått en reell mulighet til å svare før publisering, kunne jeg korrigert flere av de uriktige fremstillingene.

5. Dobbeltroller (VVP 2.2)

Journalisten som har skrevet artikkelen var ordfører i Nordkapp i forrige valgperiode og er medlem av SV. Han er også ut fra det jeg får opplyst enda aktiv i lokallaget i Nordkapp SV. Dette er ikke opplyst i artikkelen. jf. 2.2.

Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

6. Åpenhet om bindinger (VVP 2.3).

Jeg og Jan Olsen har vært politiske motstandere over år i Nordkapp kommune. Vi har vært uenige i mange saker og kritisert hverandre for det. Dette mener jeg er relevant for leserne og burde kommet frem i artikkelen. Slik artikkelen fremstår nå så opptrer Jan Olsen som om det aldri har vært noe bakenforliggende. Her er et par eksempel: jf. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

https://www.finnmarksposten.no/opplysningene-er-ikke-motstridende-men-kompletterende/s/5-94-105425

https://www.radionordkapp.no/nyheter/12128/lars-helge-jensen-soker-om-fritak-fra-taushetsplikten/

Forsøk på minnelig løsning

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

Ságat avviser brudd på god pressesikk. Detopplyser at klager er en av de mektigste personene i Nordkapp og søker selv ofte oppmerksomhet i media og offentligheten. I tillegg til å være folkevalgt har Jensen 22 styreverv, hvorav 13 som styreleder, skriver avisen som mener at klager på grunn av sin makt og posisjon – og ikke minst på grunn av den såkalte «badstusaken» – må klager akseptere pressens kritiske blikk og eventuelle kommentarer.

Videre pekes det på at dette er meningsbasert kommentar som oppfordrer lokalsamfunnet til å diskutere problemstillinger knyttet til tette forbindelser, rolleblandinger, mulig inhabilitet og potensiell korrupsjon. «Badstusaken brukes som illustrasjon på uheldige forhold i Nordkapp. Bakgrunnen er at klager vant en konkurranse arrangert av Nordkappregionen Havn IKS, og gjennomført av Nordkappregionen Næringshage AS – begge organisasjoner der klager også er styreleder. Disse utgjør betydelige maktbaser i Nordkapp kommune.»

Avisen avviser brudd på følgende punkter:

1. VVP punkt 2.2 (Dobbeltroller)
Journalisten er ikke medlem av noe politisk parti og har ikke hatt politiske verv siden juni 2022. At vedkommende før dette var ordfører i Nordkapp er for lengst historie, og tre års «karantene» må anses mer enn tilstrekkelig. Det foreligger derfor ingen dobbeltroller eller bindinger. Det er bemerkelsesverdig at klager, med sine mange dokumenterte bindinger, fremmer en slik uetterrettelig påstand mot andre.

2. VVP punkt 2.3 (Åpenhet om bindinger)
Kommentaren handler om et viktig samfunnsspørsmål, ikke om partipolitikk. Politisk ståsted er dermed irrelevant. Det kan ikke kreves åpenhet om bindinger som ikke eksisterer. Det er også spesielt at klager forsøker å trekke inn en politisk konflikt mot en person som forlot politikken for flere år siden, og underbygger dette med fem år gamle eksempler.

Ságat peker på et eksempel fra 2021 som gikk i favær klager, på initiativ av daværende ordfører (journalist). Denne bevilgningen antyder at de to på det tidspunktet nok var politiske, men ikke personlige, motstandere. Det er overraskende at klager ikke evner eller vil skille bedre mellom sak og person.

3. VVP punkt 3.2 (Kritisk kildebruk)
Det er ikke riktig at kommentaren inneholder feilaktige eller udokumenterte opplysninger. Den fremmer heller ingen faktiske påstander om klager – noe klager selv ikke klarer å påvise.

4. VVP punkt 4.1 (Saklighet og omtanke)
Kommentaren baserer seg på faktiske og saklige forhold, noe som heller ikke tilbakevises i klagen.

5. VVP punkt 4.14 (Samtidig imøtegåelse)
Klager bekrefter at han ble kontaktet av journalisten og tilbudt mulighet for samtidig imøtegåelse før publisering, men valgte selv å ikke svare. Dersom klager mente fristen var for kort, kunne han kontaktet journalisten eller avisen og bedt om mer tid. Når han ikke gjorde det, kan han vanskelig kritisere andre i ettertid. For øvrig inneholder ikke kommentaren faktiske beskyldninger som utløser rett til samtidig imøtegåelse.

6. VVP punkt 4.15 (Tilsvar)
Klager har ikke kontaktet Ságat, til tross for generell oppfordring om å gjøre det ved opplevd urettmessig omtale. Etter at klagen ble mottatt, har han fått tilbud om tilsvar, men takket nei i e-post av 04.04.2025 med begrunnelse: «Kan ikke se noen hensikt med et tilsvar på nåværende tidspunkt.» Dette taler for seg selv. Det er dermed ikke korrekt, slik klager påstår, at han ikke er gitt anledning til tilsvar.

Konklusjon:
Ságat mener avisen har ivaretatt pressens samfunnsrolle ved å stille relevante og kritiske spørsmål i etterkant av badstusaken i Nordkapp.

Kommentaren inneholder ingen konkrete påstander om korrupsjon, men oppfordrer til debatt og stiller spørsmål om hvorvidt korrupsjonslignende forhold kan forekomme i Nordkapp.

Det vises til hva som faktisk står: «I Nordkapp må det nå snart snakkes offentlig om rolleblanding, inhabilitet og andre korrumperende forhold.»
– «Utenforstående kan se badstusaken som et eksempel på rolleblanding, inhabilitet og kanskje korrupsjonslignende forhold.»

I kommentarens nest siste avsnitt gjennomgås definisjoner på korrupsjon fra Økokrim, Europarådet og Transparency International. Disse brukes for å skape begrepsavklaring og felles forståelse i en eventuell videre debatt. Rolleblanding er ikke et konkret begrep og kan tolkes bredt. Når én person er styreleder i alle tre selskapene som arrangerer, gjennomfører og vinner en konkurranse, er det vanskelig å omtale saken mer forsiktig enn det som er gjort.

Kommentaren hevder ikke at det foreligger kartellvirksomhet, men stiller spørsmål om dette, basert på allmenn kunnskap i lokalsamfunnet:
– «Kan man se konturene av kartellvirksomhet, hvor organisasjoner og folkevalgte organ er redskaper for å gi konkurransefortrinn til noen på innsiden?»

Videre omtales maktstrukturer, rollekonstellasjoner og hvem som egentlig kan sette foten ned når bindingene mellom aktørene er tette. Begrepet «one big happy family» brukes for å illustrere subjektiv oppfatning av en lukket, harmonisk krets uten ytre kritikk.

Kameraderi og mulig tvilsom kultur er legitime temaer i kritiske kommentarartikler, særlig når politikere – rettmessig eller ikke – drar nytte av fordeler. Det må være rom for slik ytring»


Vedlegg: Tilsvar «Reginiussen og etisk havari», publisert 11.03.2025 i Finnmarksdebatten

Replikk fra klager og mediet

Klager har full respekt for pressens rolle i samfunnet og den jobben de skal gjøre. Og som politikker gjennom 34 år har jeg en del erfaring med media. Må bare si at dette angrepet er noe av det styggeste jeg har opplevd.

Klager oppfatter ikke artikkleen som en meningsbasert kommentar, men et direkte angrep på meg som politisk motstander og Nordkapp kommune sin ordfører Jan Morten Hansen som er Jan Olsen tidligere sjef. «Det at man bruker sterke ord rolleblanding, kartellvirksomhet, one big happy family, kameraderi, tvilsom kultur og bruker bilde av meg og ordføreren, da er det ikke en meningsbasert artikkel for å debattere saken.»

Klager hevder at «har ingenting med prosessen å gjøre. En saksbehandler i Nordkappregion Næringshage as klargjør en konkurranse, tilbudene vurderes og avgjøres av personer som ikke har relasjoner til meg og Nordkappregion Havn kom aldri så langt at de fikk behandlet tilbudet. Hvis andre hadde blitt valgt hadde jeg selvfølgelig respektert det».

Videre ang. dobbeltrolle «Det er mulig Jan Olsen ikke er medlem lenger i SV, jeg har ikke tilgang på SV sine medlemslister og kan ikke avkrefte Ságat sin påstand. Selv om det er en stund siden Jan Olsen måtte gå av som ordfører så er det fullt mulig drive aktiv lokalpolitikk. Jan Olsen oppfattes som en sentral medspiller/bakspiller til SV sin kommunestyregruppe. Jan Olsen har et meget snevert interessefelt som journalist, Nordkapp kommune, Nordkapp platået og personene rundt dette og alle artiklene er negativt ladet.»

Samtidig imøtegåelse. «Som nevnt tidligere så var jeg værfast i bil og kunne ikke nå tidsfristen for å svare. hva skulle jeg svare på, fikk jeg artikkelen – nei.

Som jeg sier innledningsvis har jeg respekt for pressens rolle og jeg synes det er trist at redaktøren i Ságat lar pressens frie penn brukes på denne måten.»

Ságat mener klager begår en faktafeil at klager ikke har hatt noe å gjøre med prosessen rundt etablering av maritim badstue i Honningsvåg indre havn.

«Klager var i egenskap av styreleder til stede på og leda styremøtet i Nordkappregionen

havn IKF den 23.05.2024, hvor det ble vedtatt å legge til rette for selvfinansierende

investering i badstuplattform for bruk av maritim badstue i Honningsvåg indre havn.

Av saksutredninga for dette styremøtet fremgår at klager som styreleder, sammen

med havnefogden, på forhånd hadde besøkt anlegg i Tromsø og Longyearbyen

for å vurdere om en slik etablering egner seg i Honningsvåg, som «vi må strekke

oss langt for å bidra til å realisere».

Det er heller ikke korrekt, som påstått av klager, at hans tilbud ble vurdert og avgjort

av «personer som ikke har relasjoner » til ham. For øvrig må vi bestemt avvise

og beklage klagers ynkelige forsøk på å diskreditere journalisten, som her har utført et hederlig pressefaglig håndverk. Journalisten har i motsetning til klager for

lengst forlatt politikken – og har ikke noen politiske verv eller medlemskap.

Ságat avslutter med å påpeke at «den meningsbaserte kommentaren ikke retter faktiske beskyldninger mot klager, men er et uttrykk for at pressens samfunnsrolle inkluderer å initiere til debatt og skape bevissthet omkring problematikk tilknytta tette forbindelser, rolleblanding, habilitet m.v. Presseetikken tilsier at debatt ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke.»

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Torghatten mot Maritim Logg

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

28.08.2024

Saksnummer

24-078

Brudd

Kindred Group mot NRK

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

29.11.2023

Saksnummer

23-132

Ikke brudd

Erland Bakke mot Podme

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

29.04.2025

Saksnummer

25-049

Ikke brudd

NN mot NRK

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

24.04.2024

Saksnummer

24-019

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU